loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
FLOTTE ÅR: Jeg hadde ti flotte år som rørlegger i Brødrene Lie (kan hende de beste årene i mitt liv).

En rørleggers odyssé – 55 år på jobben

/ 2018-03-15 09:32:23

Fra matpakke i den lune septiktanken til flere tiårs arbeid for å hindre vannskader. Oddvar Stensrød går av med pensjon. Her er hans historie om 55 år i arbeidslivet.

Av Oddvar Stensrød

Jeg vokste opp midt i Oslo sentrum på 50-tallet i en helt annen verden enn den vi kjenner i dag. Vi fikk telefon da jeg var 12 år, dette var 30 år før man fikk mobiltelefoner og internett. Kun noen få av dem jeg kjente. hadde egen bil.

I byen bodde de fleste i leiegårder og betalte husleie til verten, som kom og hentet husleie en gang i måneden.

Jeg husker også godt at ølet fra Schous Bryggeri ble levert med svære bryggerigamper. Alle bygatene i Oslo sentrum hadde brostein, og man hørte godt hesteskoene som klang kraftig mot brosteinene.

Materialer på kjerre

I mitt kvartal (i Calmeyersgate der jeg bodde) var det tre rørleggerfirmaer, og jeg ble tidlig kjent med flere rørleggere som jeg så og snakket med daglig.

På 50-tallet var det nesten ikke biler i Oslo, og de fleste rørleggerne (eller helst læreguttene) dro materialene til arbeidsstedet på kjerre.

Etter sju år på folkeskolen begynte jeg på realskolen på Foss skole.

Av flere årsaker så ble det en kort karriere på realskolen, og jeg sluttet etter cirka tre måneder (mest på grunn av dårlig økonomi). Jeg hadde bestemt meg tidlig for å ta en fagutdannelse, og rørlegger ble derfor et naturlig valg. (Ingen i min familie hadde formell utdannelse).

Men jeg hadde et problem! Man måtte være 15 år for å begynne i læra.

Utdannelse og erfaring

Etter sju år på folkeskolen og tre måneder på realskolen, startet min arbeidskarriere høsten 1963. Min første jobb var som visergutt på en diger varesykkel i et trykkeri, men allerede etter noen uker sluttet jeg, mest fordi sykkelen var tung og tungtrådd med ballongdekk. Den veide 40 kg, nesten like mye som meg.

På 60-tallet var det lett å få jobb for ufaglærte, og jeg fikk raskt ny jobb som avisgutt på en av Dagblad-bilene. Men dette var dessverre ikke noe for meg. Jeg var kvalm hele tiden jeg jobbet der. Sitte bak i kassa på en varebil uten vinduer, lukten av trykksverte og å løpe ut og inn av butikker og kiosker med aviser – jeg var bilsjuk hele tiden.

Jeg slutta i Dagbladet etter noen uker og søkte ny jobb i en bank og var på intervju og fikk drømmejobben!

Stampen

STAMPEN: Man kan fortsatt gå til lånekontoret og stampe klokka. (Foto: Nordea)STAMPEN: Man kan fortsatt gå til lånekontoret og stampe klokka. (Foto: Nordea)

Jeg ble ansatt i Fellesbanken, det vil si i låneinnretningen (Stampen) i Teatergata der man kunne låne penger hvis man hadde lett omsettelige verdier, som klokker, fotoapparater, sølvtøy og så videre.

Jobben bestod i å katalogføre og arkivere panteobjektene i et stort lagerlokale og stikk motsatt rekkefølge når gjenstandene skulle løses ut. Alle objekter ble vurdert av en aktuar for å finne panteverdien, og man betalte rente for den tiden det var pantsatt.

Dette var en lærerik tid, og jeg fikk et innblikk i menneskers forskjellige problemer, ikke minst så jeg mange alkoholiserte menn (både i overall og i dress) som stampet finduken og lysestakene og slitne fruer som hentet duken og stakene rett før jul.

Hotellbransjen

Jeg sluttet i stampen rett før ferien i juli, og etter noen ukers ferie begynte jeg som pikkolo på KNA-hotellet, som var et av de fineste hotellene i Oslo på 60-tallet. Her fikk jeg nærkontakt med fiffen og lærte mye om en helt annen type mennesker.

Jeg jobbet der i cirka sju måneder før jeg sluttet og tok jobb på råvarelageret til Blystad konfeksjonsfabrikk, i Sandakerveien. Her lærte jeg hvordan det var å jobbe på fabrikk med stemplingsur og her lærte jeg meg å komme tidsnok på jobben.

For øvrig likte jeg meg godt – i systuene jobbet det jo nesten bare jenter…

Endelig i lære som rørlegger

Sluttet på Blystad i august da jeg fikk lærlingplass i Brødrene Lie AS i Gamlebyen. Dette var en ny og spennende verden for meg. Her jobbet jeg sammen med mange flotte karer, tunge løft og hardt arbeid. Jeg fikk sterke armer og lærte nye ting hver eneste dag.

En av jobbene til lærlingen var å fyre opp blåselampa som gikk på bensin. Denne var den eneste varmekilden man kunne bære med seg og ble brukt til å lodde og bøye rør. Det var skummelt med gamle blåselamper som lakk bensin og brant med høye flammer, og derfor måtte denne alltid tennes opp i friluft.

Stakefjær på trikken

På midten av 60-tallet var det kun de unge rørleggerne som hadde sertifikat på bil, og de bilene vi hadde i firmaet, ble brukt på anlegg. Derfor måtte vi ofte gå eller ta trikken når vi dro på servicejobb. I starten husker jeg at det kunne være veldig flaut å stå med stakefjærer og møkkete overall på trikken og luktet kloakk. Særlig når det kom på noen pene jenter på min egen alder.

Men jeg ble raskt fortrolig med lukten av kloakk, og jeg husker noen uker en vinter, jeg jobbet på Nordstrand i en diger felles septiktank. Det var bikkjekaldt ute, mens jeg og rørleggeren gikk gjennom kumlokket og ned i den lune septiktanken der det var varmt og godt (av unevnelige årsaker) og vi spiste matpakka to ganger om dagen og nøt måltidet.

Jeg jobbet ti år som rørlegger og vi var alltid veldig skitne på henda, men to ganger om dagen spiste vi den matpakka vi hadde med, nesten alltid uten å vaske hendene, og ingen jeg kjenner, ble syke av dette!

Fullt av damp

Jeg hadde motorsykkel, og det tok ikke lang tid før jeg ble sendt på egne jobber. De første årene gikk jeg mye på servicearbeid og likte meg veldig godt. Jeg fikk raskt god kontakt med Erik Lie, som var den yngste av rørleggermestrene i Brødrene Lie. Han elsket å utfordre lærlingene når han kunne.

Jeg husker blant annet en dag (jeg var vel omkring 17 år) jeg ble sendt til en mellomstor fabrikk i Teglverksgata på Rodeløkka for å sjekke et dampvarmeanlegg. Kunden hadde ringt inn og klaget på at det smalt og banket veldig i rørene. Da jeg svingte inn på gårdsplassen, så jeg en sky av damp over taket på bygningen.

Jeg løp ned i fyrhuset som var fullt av damp, kjelen stod og kokte og sikkerhetsventilene blåste ut damp i luftepipene på taket. Jeg var livredd for at alt skulle gå i lufta og ringte Erik Lie og spurte hva jeg skulle gjøre. Svaret fra Lie var kort: «Bruk huet, gutten min» – så la han på røret med en kort latter!

Og heldigvis så gikk det bra.

Rørleggerutdannelse

Startet som rørleggerlærling august 1965 – gikk på treårig lærlingskole på Vaterland og Hammersborg skole. Gikk i lære i fire år og hadde til sammen ti års praksis i Brødrene Lie AS.

Etter hvert ble det mer skolegang: Jeg startet på toårig elementærteknisk skole – ettårig mesterutdanning. Sitte på skolebenken fra 16.30 til 20.30 hver kveld etter å ha jobbet fra 07.00 til 16.00 var slitsomt (og etterpå var det lekser). Tok etter hvert fagbrev og mesterbrev og tok prøve hos OVK og ble autorisert rørleggermester i Oslo.

Fikk jobb på Byggforsk

Andre året på Elementærtekniker’n så var det en av lærerne mine som sa at jeg burde søke jobben hans på Byggforsk da han skulle slutte.

I konkurranse med en rekke sivilingeniører fikk jeg jobben i november 1974. og jeg jobbet deretter 24 år som forsker ved Norges Byggforskningsinstitutt. Her fikk jeg mange interessante arbeidsoppgaver, og etter en tid organiserte og bygget jeg opp det første testlaboratoriet for testing av rør og deler på Byggforsk.

TESTING: Trykkstøttesting av tappearmatur. Jeg organiserte og bygget opp det første testlaboratoriet for testing av rør og deler på Byggforsk.TESTING: Trykkstøttesting av tappearmatur. Jeg organiserte og bygget opp det første testlaboratoriet for testing av rør og deler på Byggforsk.

På Byggforsk var det mange kreative og flinke forskere som oppmuntret en ung håndverker til å ta ansvar. Noen husker vel fortsatt Tore Røsrud og Halvard Hagen, som var mine svært kreative og dyktige sjefer.

Etter å ha jobbet på Byggforsk i fem år med mye opplæring, ble jeg godkjent som Nito-ingeniør i 1980, og i 1993 tok jeg eksamen i faget sanitærteknikk på NTH etter å ha hospitert ved NTH i cirka et år.

Vannskader

På Byggforsk startet vi arbeidet med vannskader på slutten av 1970-tallet, og jeg var mye involvert i dette helt fra starten. Vannskadekontoret ble startet i 1981 som resultat av det første nordiske vannskadeseminaret. Byggforsk, ved min sjef Tore Røsrud, var arrangør.

Etter at Røsrud sluttet, var jeg i mer enn ti år leder av Vannskadekontoret på Byggforsk der jeg hadde et godt samarbeid med Andreas Pihl i Norges Forsikringsforbund (FNO).

På Byggforsk jobbet vi mye med videreutvikling av produkter som armaturer, sluk og rør-i-rør-systemer. I 1987/88 ble jeg prosjektleder for FRI-prosjektet (som initierte vannskadesikre installasjoner og rør-i-rør-systemer i Norge).

Jeg satt i mange komiteer og var med på å bygge opp nye byggeregler for installasjon av sanitæranlegg både nordisk, nasjonalt og kommunalt.

Vannskadesikkert hus

I 1987 bygget jeg mitt eget vannskadesikre hus, der mange av ideene vi hadde, ble testet ut. «Prøvehuset» fikk fullstendig rør-i-rør-system, det ble montert sluk i alle rom med installasjoner og lekkasjestoppere i alle rom med tappesteder. På kjøkken ble det lagt våtromsbelegg opp på sokkel under benkebeslag og oppvaskmaskinen, med avrenning via en spalte i veggen til sluk i tilliggende vaskerom.

Våtrommene fikk 2 mm vinyl våtromsbelegg på gulv og smøremembran på vegg og varme i gulv.

Alt fungerer fortsatt bra og holder vann nesten 30 år etter. Prøver av PEX-rørene og varerør er testet og har fortsatt god kvalitet.

Etter at FRI-prosjektet var ferdig, jobbet jeg med Byggforsk Håndbok 42 Rør og Våtrom – hvordan bygge vannskadesikkert (utgitt høsten 1992). Boka ble solgt i 20.000 eksemplafer og brukt som lærebok i vannskadesikker rørlegging i skolene.

KRAV I DAG: I dag, 25 år etter, legges alle rør i Norge etter kravene som ble stilt i Rør- og våtromsboka. (Faksimilie fra bladet Forsikring i november 1992)KRAV I DAG: I dag, 25 år etter, legges alle rør i Norge etter kravene som ble stilt i Rør- og våtromsboka. (Faksimilie fra bladet Forsikring i november 1992)

Da boka ble lansert høsten 1992, vakte den viss oppsikt. I dag, 25 år etter, legges alle rør i Norge etter kravene som ble stilt i Håndbok 42 Rør- og våtromsboka.

Våtromsnormen

I 1993 var jeg en av initiativtakerne ved oppstarting av Våtromsnormen, som i starten var et rent Byggforskprosjekt. En nedsatt bransjegruppe fra gulv- og rørbransje bevilget 50.000 kroner for å starte arbeidet. Og vi som var med i gruppen fra Byggforsk, Bjørn Bakken (som var en veteran på gulvbelegg) og jeg, tok utfordringen og organiserte og organiserte og skrev de første 25 våtromsbladene.

Vi hadde storlanseringen i slutten av 1993 hos Storebrand, som den gangen var det dominerende forsikringsselskapet i Norge (med nærmere 50 prosent markedsandel).

Andre publikasjoner jeg skrev på Byggforsk, var en rekke byggdetaljblad om sanitærinstallasjoner og våtrom og en rekke nordiske og Nordtest-prøvemetoder for testing av egenskaper til sanitærprodukter.

Isometrisk rørtegning

Det er jo nesten komisk at jeg som aldri har klart å tegne ei ku, ble forfatter av to håndbøker om tegning (isometrisk rørtegning), riktignok med god hjelp av tegner Terje Viestad på Byggforsk.

Boka ble til min store forundring brukt ved opplæring av personell som jobbet i oljeindustrien på Vestlandet og på fagskoler i Danmark.

Gjennom FRI-prosjektet ble jeg godt kjent med leder for skadeforebyggende sektor i Gjensidige Svein Tore Johannessen. Vi hadde mye kontakt da han var styreleder i FRI-prosjektet, som delvis ble finansiert av forsikringsselskapene.

Gjensidige var på den tiden det ledende selskapet innen skadeforebygging i Norge, og Svein Tore hadde samlet nesten 20 dyktige personer i en skadeforebyggende sektor i Gjensidige. Flere av disse var ledende på sitt område i Norge. Jeg ble overtalt til å slutte på Byggforsk og begynne i Gjensidige.

I 1998 sluttet jeg i Byggforsk og begynte i Gjensidige for å bygge opp skadeforebyggende virksomhet i selskapet, mye fordi vannskader hadde blitt den største skadeårsaken i bygninger.

I Gjensidige ble jeg ansatt i skadeforebyggende sektor. Der jobbet det over 20 personer kun med skadeforebygging. Med unntak av meg jobbet de andre med brann, trafikk, innbrudd og personskader. I tillegg hadde Gjensidige fem regioner og 20 selvstendige brannkasser, så vi var trolig cirka 60 personer som i en lang periode jobbet med skadeforebygging i Gjensidige.

Prosjekter i Gjensidige

Jeg startet friskt med skadeforebyggende prosjekter og informasjon mot kunder for å redusere vannskader. I en lang periode var jobben min i Gjensidige å få våre kunder til å bygge vannskadesikre installasjoner både ved nyinstallasjon og ved rehabilitering.

Sammen med oppgjørsavdelingen i Gjensidige arbeidet vi også for å utvikle rimeligere og riktigere reparasjonsmetoder ved skader.

På slutten av 1990-tallet utviklet Gjensidige en egen lekkasjestopper, Moistex, sammen med John Ryen hos leverandøren Burkert-Contromatic. Lekkasjestopperen kom på markedet i 1998. Jeg monterte min Moistex fra 1998 i mitt vannskadesikre hus (da den gamle ble skrotet), og Moistex-ventilen virker fortsatt helt utmerket etter snart 20 år i drift..

De neste årene jobbet jeg mye med lekkasjestoppere og skadeforebyggende prosjekter mot kunder og myndigheter for å informere om og promotere og selge inn Moistex.

Håndbok

Vi bygget stadig tettere hus med mer og mer isolasjon, og de mange vannskadene førte til at mange bygninger ble våte og vanskelige å tørke. Etter hvert ble det mer og mer fokus på muggsopp på grunn av mangelfull tørking etter skader, da mange av våre kunder hadde symptomer på allergi og sykdom.

Jeg hadde tidligere samarbeidet med Mycoteam, som var lokalisert i samme bygning som Byggforsk, og vi startet å samarbeide om hvordan man kunne unngå å få vekst av muggsopp etter vannskader.
Resultatet ble ei ny håndbok, «Vannskadeboka», som handlet om fukt i konstruksjoner (hvordan tørke og utbedre etter vannskade for å unngå vekst av muggsopp og bakterier). Dette var et flerårig arbeid sammen med Mycoteam. (I boka er også en god del om vannskadesikre installasjoner og våtrom)

Jeg har bidratt på en rekke kurs i skadeforebygging for rørbransjen og har hatt kontakt til organisasjoner og fagmiljøer i rør- og byggebransje.

Regress

Alle forsikringsselskapene har de siste årene styrket arbeidet med regress. Dette er også en viktig form for skadeforebyggende arbeid, da rørleggere (og andre håndverkere, bygg- entreprenører og planleggere) får et krav mot seg og får vite at de har gjort en dårlig jobb som har ført til skader.

Internt i Gjensidige har jeg de siste årene jobbet mye sammen med juristene, som fagekspert på kompliserte skadesaker og reparasjons- og utførelsesmetoder i rørleggerfaget (ofte vurdering av håndverksutførelse). I Gjensidige er dette avdelingene for ansvarsforsikring og regress.

Juristene i Gjensidige har etter hvert blitt flinke til å skille mellom skader som skyldes dårlig håndverk og skader som skyldes korrosjon og andre feil på produkter som ligger utenfor rørleggers kontroll.
Og resultatet av dette arbeidet har ført til at rørleggere får færre regressaker. Jeg jobber fortsatt mot disse avdelingene og er helt sikker på at våre juridiske avdelinger er gode støttespillere til rørentreprenører som er forsikret i Gjensidige når de får store skader.

De siste årene har Gjensidige på egen hånd tatt initiativ til arbeidsgrupper som har arbeidet med problemstillinger innen rørleggerfaget, som avsinkningskorrosjon på rørdeler av messing, krav til sjakter i etasjebebyggelse og vanntåke i boligbygg.

Jeg har også vært Gjensidiges myndighetskontakt og «høringsperson» i saker om røranlegg, vannskader og våtrom og har hatt jevnlige innlegg i media og direkte kontakt til journalister om skadeforebygging.

Nedtrapping av skadeforebygging

Tradisjonelt har det i forsikring vært jobbet mye med brann, trafikk og innbrudd. Nesten ingen jobbet med vannskader. Men vi var nok i en periode cirka ti personer som jobbet halve dagen med vannskader.

Etter hvert har Gjensidige som de andre norske forsikringsselskapene trappet ned skadeforebygging på alle skadeområder. De siste åtte årene har det bare vært tre til fire årsverk som har vært brukt på forebygging av skader i Gjensidige. Da jeg sluttet som skadeforebygger 01.11.2016, var jeg «den siste heltidsansatte skadeforebygger på de tradisjonelle skadeområdene i Gjensidige forsikring».
Nye oppgaver
Fra november 2016 til jeg slutter for godt ved utgangen av 2017, har jeg vært ansatt i avdeling for risikovurdering, som jobber primært med besiktigelse og risikovurdering av store bygg og næringsvirksomhet.
Vannskader er jo den største skadevolder i bygningsforsikring, og jeg har hatt interessante oppdrag for avdelingen. Blant annet har jeg sammen med næringslivsavdelingen fått være med på å initiere en ny satsing på rørleggere som har plassert ansvarsforsikringen i Gjensidige. Min hovedoppgave har vært å holde kurs for rørleggere.

«Vannskadesikker rørentreprenør»

KURS: Fra kurs i «Vannskadesikre rørentreprenører» i 2017 med Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene.KURS: Fra kurs i «Vannskadesikre rørentreprenører» i 2017 med Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene.

Gjensidige har inngått samarbeid med Rør Norge om å være hovedleverandør for ansvarsforsikring til rørentreprenører. Jeg er engasjert av Gjensidige til å holde kurs med mål å redusere antall håndverkerfeil i samarbeid med Rør Norge. Kursene skal kvalifisere Rørleggerbedrifter for å kunne bruke tittelen «Vannskadesikker Rørentreprenør».

På kurset gjennomgår vannskadesikre installasjoner, typiske rørskader (håndverksfeil), forsikringssaker, gjennomgang av håndbok om vannskader og fuktskader og rørleggerjuss, samt en ny kontrollapp fra Rørentreprenørene. Håndbok om vannskader inngår i kursmaterialet.

Mest sannsynlig skal disse kursene fortsette i årene fremover.

Etter gjennomgått kurs kan bedrifter som er medlemmer i RørNorge, og som har ansvarsforsikring i Gjensidige, med god økonomi, samt leverer samsvarserklæring etter utført arbeid, bli godkjent som Vannskadesikker Rørentreprenør.

NB! Å være Vannskadesikker rørentreprenør vil trolig etter hvert bli et krav for å utføre rørarbeid for Gjensidige. (Gjensidige har cirka en million bygningskunder i Norge) Det utarbeides lister over Gjensidige-godkjente rørleggerbedrifter som legges ut på våre hjemmesider og formidles til kunder, for eksempel til borettslag og sameier som blir pålagt å rehabilitere gamle røranlegg.

Ikke helt pensjonist

Jeg må dessverre vente noen år på Torunn (kona), som fortsatt må jobbe noen år til på Sintef før hun kan pensjonere seg. Jeg har derfor startet opp et enkeltmannsforetak: «Stensrød Informasjon» og håper at noen har brukt for mine kunnskaper cirka halve året.

Jeg har jo syklet nesten hver dag siden 70-tallet og er jo relativt sprek (i hvert fall fysisk). Mentalt er jeg nok preget av et langt liv i en flott og munter bransje. Men jeg trener fortsatt hver dag, husker og ser godt… (og har fortsatt et øye for det svake kjønn).

Etter nesten 55 år i fast jobb (53 år i rørleggerfaget) var min siste arbeidsdag som soussjef på skadeforebygging i Gjensidige nyttårsaften 2017.

Og til alle dere som fortsatt er i faget, vil jeg takke for mange gode år og hyggelige minner.

Rørleggerfaget har gitt meg en interessant jobb, mye glede og mange gode venner – så tusen takk for meg!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse