loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
KOMPRIMERT: På det tekniske rommet er mye komprimert på liten plass, viser Gøran Søbye.
KOMPRIMERT: På det tekniske rommet er mye komprimert på liten plass, viser Gøran Søbye. Prosjektlederen hos K. Lund mener termiske betongdekker gir store muligheter for rørleggeren.

Termoaktiv mulighet for rørleggeren

Georg Mathisen / 2017-05-30 09:35:46

Termoaktive betongdekker er en spennende mulighet for rørleggeren. Men det trengs forskning på norske forhold.

– Vi kunne redusert rørmengden vesentlig, og kanskje systemoppbyggingen og pumpene kunne vært annerledes, sier Gøran Søbye.

Han er prosjektleder hos K. Lund som hadde ansvaret for rørleggerjobben på Stålgården.

Bygningen til Kjeldsberg Eiendomsforvaltning på Sluppen i Trondheim har prøvd ut termiske betongdekker i to år nå. Dekkene erstatter alle andre energisystemer i bygget – de varmer og kjøler i stedet for tradisjonelt anlegg med radiatorer og kjølebafler.

– Vi er interesserte i innovative løsninger, samtidig som vi ikke vil ta den største risikoen, forklarer teknisk sjef Tonny Øien.

Tyske forhold

De to var i Hamburg sammen med en stor delegasjon i forkant, snakket med leverandøren Uponor og så på løsningene der. Det var nyttig, men samtidig er det ikke alt som kan overføres fra tyske forhold.

– Fra Hamburg til Trondheim er det stor forskjell i klima, men også i måten vi tenker på. De har mye enklere ventilasjonsanlegg og åpner og lukker vinduene ved behov, sier Øien.

Dermed er det mye å hente på å forske mer på termiske betongdekker under norske forhold. Sintef har søkt Forskningsrådet to ganger om å få penger til å forske på dem, men har fått avslag.

Teorien stemmer ikke

– Forskning vil være nødvendig for å effektivisere løsningen, og det ville vært bra for bransjen, mener Søbye.

– Termodekker er bare i sin spede barndom, så får vi se om det får lov til å bli en ungdom. Du bør ha 30–40 bygg her i landet og bygge opp en litt større erfaringsbase før du begynner å spre kompetanse, sier han.

Øien forteller om mye mer bruk av varme enn han hadde ventet, mens kjøleren knapt nok har vært i drift.

– Kjøling var fokusområde på tilført effekt og dimensjonering. Så viser det seg at det ikke var det kriteriet som skulle vært lagt til grunn, sier Søbye. Han ønsker seg aller helst en håndbok for termodekker.

Rørleggeren har kompetansen

Selve utførelsen på et slikt bygg er helt overkommelig, forteller Gøran Søbye, som tror termoaktive betongdekker er en spennende mulighet for rørleggere over hele landet.

– Rørleggeren kommer inn med veldig store ressurser tidlig i prosjektet. Vi fikk en mye større del av installasjonen vår i råbygget kontra å drive med mye utstyrsmontasje på slutten. Flatere bemanningskurve er en kjempefordel og gjør oss fleksible på byggeplassen. Samtidig krevde det at vi var litt hands on i starten, sier han.

– Men en hvilken som helst rørlegger kan klare å montere og installere dette. Det krever ingen annen kompetanse enn det som er vanlig i bransjen. Litt planlegging og litt erfaringer fra andre som har utført det, men den er tilgjengelig; det er den tekniske delen med prosjektering som skiller seg fra andre anlegg, konstaterer Gøran Søbye.

Mindre vann

Stålgården ble bygd for å bruke 75–80 kilowattimer per kvadratmeter og bruker 77.

– Når jeg tar ut snøsmelteanlegget, kantinedriften og annet som ikke hører med i kontordriften, bruker det 55 til 60, forteller Tonny Øien.

Siden bygget ble tatt i bruk, har han kjørt ned vannmengden betydelig og spart 90.000 kilowattimer på det. Fjernvarmebehovet er så lite at Statkraft tok kontakt og ba om et møte. For hvis fjernvarmeforbruket blir så lite for fremtidige næringsbygg, gjør de store installasjonskostnadene at det ikke er lønnsomt å installere fjernvarme i alle bygg, sier Øien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse