loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
ØYEKOTAKT: Til daglig er Stian Solhaug Stor-Re avhengig av å se på den som snakker. Nå kan hedmarkingen til og med lese på munnen til bergensere. (Foto: Edmund Børnes)
ØYEKOTAKT: Til daglig er Stian Solhaug Stor-Re avhengig av å se på den som snakker. Nå kan hedmarkingen til og med lese på munnen til bergensere. (Foto: Edmund Børnes)

Rørlegger uten hørsel

Georg Mathisen / 2017-12-07 07:32:49

Uten høreapparat er han helt døv. Nå har Stian Solhaug Stor-Re ferskt svennebrev og jobb hos Anders O. Grevstad.

– Mange tror at arbeidsgiver må betale for tilrettelegging, men det er helt feil, sier Stian Solhaug Stor-Re.

Manglende kunnskap hos arbeidsgiverne kan gjøre det vanskeligere for folk med funksjonshemninger å komme inn i arbeidslivet. Stian Solhaug Stor-Re kunne vært en av dem.

Men hedmarkingen flyttet til Bergen, lærte seg å forstå en ny dialekt – og ble rørlegger hos Allier-eide Anders O. Grevstad i Bergen. Selskapet omsatte for 270 millioner kroner i 2016 og sysselsatte rundt 150 ansatte.

Forstår bergenserne

Kan det være så vanskelig å forstå en ny dialekt, da? Ja, for den som må lese på munnen, er det ikke helt lett.

– For min del er det viktig at folk ser på meg når de snakker, så jeg ser munnen deres. Da jeg flyttet hit, syntes jeg bergensk var den vanskeligste dialekten, innrømmer rørleggeren fra Brumunddal.
Nå går det veldig bra. Han forstår bergenserne godt, også når de snakker både på innpust og utpust. Nå er det siddisene som har tatt over som de vanskeligste.

Kjøtt og støy

Stian Solhaug Stor-Re har gjort ferdig fagopplæring to ganger:

– I første omgang tok jeg svennebrevet som kjøttskjærer hos Nortura. Men det var konstant støy, og jeg arbeidet i støysoner hele dagen. Jeg slet veldig mye med betennelser. I tillegg skadet jeg ryggen. I sum ble det vanskelig, og jeg hadde ikke lyst til å risikere hørselen, sier han.

TOFAGLIG: Han gikk fra bråkete, statisk kjøttskjærerjobb til variert hverdag som rørlegger. (Foto: Edmund Børnes) TOFAGLIG: Han gikk fra bråkete, statisk kjøttskjærerjobb til variert hverdag som rørlegger. (Foto: Edmund Børnes) 

Dermed ble det til at han tok svennebrevet som kjøttskjærer på en fredag, og mandagen begynte han å studere i Oslo. Planen var å bli lektor. Det ble for mye stillesitting for en sprek kar.

Fysisk arbeid

– Jeg følte meg såpass ung og kroppen fungerte så godt at jeg ville heller holde meg i fysisk arbeidsliv. Samtidig er jeg veldig glad i både teori og praksis. Jeg hadde tenkt på rørleggerfaget tidligere, fordi jeg visste at det trenges gode kunnskaper og forståelse for ganske mye. Samtidig er det praktisk, fysisk arbeid som jeg trives med. En god kombinasjon, sier 26-åringen.

Med tiden er det ikke umulig at han tenker på å videreutdanne seg. Men først vil han ha noen år på baken som rørlegger.

– Jeg synes arbeidsdagene er varierte, og jeg liker at det er nye utfordringer hele tiden. Det er bedre for både hodet og kroppen. Som kjøttskjærer ble det veldig mye statisk arbeid, konstaterer han.

Født med hørseltap

Stian Solhaug Stor-Re er født med nevrogent – nervestyrt – hørselstap på begge sider.

– Det ble oppdaget da jeg var to år. Uten høreapparatet er jeg rett og slett døv, sier han.

I niende klasse var han på utredning for å sjekke om han burde få operert inn CI – et implantat som gjør det mulig å høre selv for den som ikke har noen effekt av høreapparat. Konklusjonen ble at han foreløpig fikk så god hjelp av høreapparatet at det ikke var noen grunn til å operere.

Døve på byggeplassen

Byggenæringen er kjent terreng for folk som hører dårlig, forklarer generalsekretær Bjørn A. Kristiansen i Norges Døveforbund.

– På 1970-tallet var arbeidsledigheten blant døve lavere enn i dag på grunn av mekanisk industri og at mange døve jobbet som håndverkere. Nå er mange av de arbeidsplassene flagget ut av landet, sier han.

Samtidig har døve og hørselshemmede fått tilgang til en godt utbygget tolketjeneste slik at de har de samme mulighetene som andre til å få jobb.

– Nav dekker tolk på arbeidsplassen. Det er en kostnadsfri affære for arbeidsgiveren, understreker Bjørn A. Kristiansen.

Gratis tilrettelegging

Stian Solhaug Stor-Re er også opptatt av å understreke at det ikke koster arbeidsgiveren noe ekstra å ansette en rørlegger som trenger tilrettelegging:

– Arbeidsgiver skal ikke betale for det. Dette er det viktig å få frem – det virker som det er mange som ikke vet det. Det kan gjøre det vanskeligere for folk med funksjonshemning å komme inn, sier han.

Selv har han prøvd litt forskjellige hjelpemidler. Hengende rundt halsen har han en bluetoothsender som kan koble seg via telefonen og gi lyd på begge ørene. Det er ikke den beste løsningen for dem han snakker med, så han ser seg om etter andre løsninger.

Han har også hatt syns- og audiopedagogisk tjeneste innom bedriften et par ganger i løpet av læretiden for å informere kollegene om hvordan det er å være hørselshemmet i arbeidslivet.

Én til én

– Én-til-én-kommunikasjon er mye lettere enn når det er mange på byggeplassen, og til lunsj hører jeg ikke hva de andre sier. Men alt går lettere når de jeg arbeider sammen med, er informert, sier Stian Solhaug Stor-Re.

Etter svenneprøven fikk han fortsette hos Anders O. Grevstad AS i fast jobb. For tiden arbeider han på et boligprosjekt på Midttun i Bergen.

– Som rørlegger lærer man resten av livet, fastslår han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse