loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
PAPIRARBEID: Espen Eriksen gjorde papirarbeidet og fikk den sentrale godkjenningen på plass etter en tilsynsrapport som kom som et sjokk.
PAPIRARBEID: Espen Eriksen gjorde papirarbeidet og fikk den sentrale godkjenningen på plass etter en tilsynsrapport som kom som et sjokk.

Hardt å beholde sentral godkjenning

Georg Mathisen / 2018-06-22 10:25:25

De hadde bommet totalt på KS-systemet. Da den sentrale godkjenningen sto i fare, gikk Bjørn Gregersen i kjelleren og bygde opp alt på nytt.

– KS og systemer er jo litt stemoderlig behandlet hos små rørleggerbedrifter. Vi støttet oss litt for mye til KS-systemet fra Rørentreprenørene Norge uten at vi egentlig gjorde våre egne vurderinger, sier Espen Eriksen.

Trukket tilbake

Han er daglig leder hos Bjørn Gregersen i Horten. Da Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) kom på tilsyn, fikk han varsel om at den sentrale godkjenningen kom til å bli trukket tilbake om han ikke ryddet opp.

– Vi tilfredsstilte store kunder, og vi hadde ikke hatt noen kommentarer på systemet vårt for kvalitetssikring. Da våre venner i Direktoratet sendte et hyggelig brev og ville komme og se, så mente vi at vi var ganske godt rustet. Så viste det seg at vi hadde bommet totalt. Fullstendig skivebom, oppsummerer Eriksen.

Lukking av avvik

– De syntes det var vel og bra at vi hadde avviksskjemaer, men de ville vite mer om hvilke rutiner vi hadde for å lukke avvik. Hvem som er ansvarlige for å lukke avvik og hvordan vi holder oss oppdatert i henhold til plan- og bygningsloven. Vi fikk melding om fem avvik og én observasjon.

Da tilsynsrapporten kom, tok han for seg byggesaksforskriften fra perm til perm. Eriksen kom til Bjørn Gregersen fra olje og gass og var vant til Iso-sertifiseringer. Forskriftsgjennomgangen endte med 13 sider tettskrevne notater.

– Da falt ting litt på plass. Jeg tok kontakt med Direktoratet igjen og spurte om det var mulig å få beholde den sentrale godkjenningen. De sa at det er en frivillig ordning og at du kan drive rørleggerforretning uten, men at de ønsker at flest mulig er tilknyttet ordningen, sier han.

Egne rutiner

Det var ikke annet å gjøre enn å gå gjennom avvik for avvik og lage sine egne
rutiner.

– Vi måtte definere ansvar for å lukke avvik: Hvor mye prosjektleder kan lukke og hva det ville være naturlig at gikk videre til meg som daglig leder. Så laget vi fem–seks nye prosedyrer – alt fra opplæringsplan til hvordan vi holder oss oppdatert og hvorfor vi gjør de sjekkene vi gjør.

Espen Eriksen gikk gjennom alt sammen med Rørentreprenørene Norge.

– Så sendte vi rutinene til Direktoratet, ba om godt vær og takket for tilsynet, forteller Eriksen.

Han er absolutt ikke sur på DiBK, nemlig. Tvert imot er han glad for at bedriften ble utfordret og ikke fikk leve videre i sin egen verden. Gjennomgangen var objektiv, menneskene imøtekommende og tilsynsrapporten helt riktig, mener han.

Nyttig jobb

Bjørn Gregersen har også hatt nytte av jobben rent internt.

– Det er blitt mye ryddigere. Nå kan vi si klart fra til kunder om tiltaksklasser og rutiner. Og hvis noe går galt, er det klinkende klart hvem som fikser hva, sier Espen Eriksen.

Fagsjef Martin Andersen i Rørentreprenørene Norge har hjulpet Bjørn Gregersen med å få på plass rutinene og få beholde den sentrale godkjenningen.

– En kjempejobb av Eriksen og kollegene, konstaterer han.

Overgangsordningen forlenget

Mange i bygg- og anleggsnæringen har vært bekymret for hva som skjer når nåværende overgangsordning for kvalifikasjonskrav går ut 1. juli 2018. Departementet har vedtatt å forlenge overgangsordningen med to nye år, til 1. juli 2020.

Overgangsordningen innebærer at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, kan vurderes etter de mer lempelige kvalifikasjonskravene som gjaldt frem til 1. januar 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse