Rørfag på FacebookHuset og alt de eide gikk opp i flammer. Nå installerer Erik Lomsdahl vanntåke som dekker kritiske deler av huset. Vanntåke bruker mindre vann enn sprinkler. Er det egentlig en fordel?
LILLEHAMMER: I 2009 ble huset til Sølvi og Erik Lomsdahl totalskadet i brann. Brannen oppsto på grunn av en lysbue i hovedinntaket til huset. Noen esker med personlige eiendeler var alt som ble reddet ut, resten var ødelagt av varme, røyk eller vann.
Denne opplevelsen har vært så traumatisk at familien ikke vil risikere noe tilsvarende i fremtiden. Derfor installerer de nå et lavtrykk vanntåke brannslokkingsanlegg i det gjenoppbygde huset.
Vanntåkeanlegget er ikke heldekkende, men viktige punkter som teknisk rom, kjøkken, vaskerom og rømningsveier er dekket av anlegget.
– Jeg hadde hørt om vanntåke via bekjentskaper, og syntes dette hørtes interessant ut. Kostnaden ved installasjonen er så lav at jeg betrakter det som en rimelig forsikringspremie for å sikre liv og verdier, sier Lomsdahl.
Erik Lomsdahl dobbeltsikrer seg mot brann.
Lite vann
Vanntåke har den fordelen at det bruker lite vann dersom det begynner å brenne. I tillegg til å kontrollere brannen for å øke rømningstiden, klarer tåken, som ekspanderer til vanndamp, å fortrenge oksygenet rundt brannstedet slik at brannen slukkes. Interessen for vanntåke er økende blant norske boligeiere, om vi skal tro folk som selger slikt.
– Vi merker en økende etterspørsel fra boligeiere og -byggere. Det er folk som ønsker å sikre liv og verdier med et vanntåkeanlegg, uten at dette nødvendigvis er pålagt dem. Det sier Erling Mengshoel. Han er daglig leder i Prevent Systems, som utvikler og selger utstyr til lavtrykk vanntåke.
Mengshoel peker på at Norge ligger høyt oppe på brannstatistikken internasjonalt.
– Det er jo tross alt hjemme mennesker omkommer i brann, så potensialet for å redde liv ved en eventuell brann er stort, sier han.
Eldre er overrepresentert når det gjelder antall omkomne i brann. Det er en gruppe han mener er ekstra sårbar, og spesielt viktig å sikre mot brann.
– Vanntåke krever mindre vann. Dermed trengs det mindre rørdimensjoner i anlegget og mindre vanninnlegg i bygget. Som oftest er eksisterende vanninnlegg stort nok. Alt dette betyr lavere kostnader, sier Mengshoel.
Brannen tok huset i 2009.
Damp
Sjefsforsker Ragnar Wighus i SINTEF NBL bekrefter at redusert vannmengde er vanntåkeanleggets store fordel ovefor tradisjonell sprinkler. Men av helt andre årsaker enn reduserte installasjonskostnader.
– Vanntåke har den fordelen at det bruker lite vann dersom det begynner å brenne. Vannet kontrollerer brannen for å øke rømningstiden. Dessuten klarer tåken, som ekspanderer til vanndamp, å fortrenge oksygenet rundt brannstedet slik at brannen reduseres eller slukkes, sier Wighus.
Fra det perspektivet er det altså en "hyggelig bieffekt" at redusert vannbehov samtidig reduserer dimensjonsbehovet på tilførsels- og distribusjonsrør.
Samtidig minner han om at risikoen for vannskader ikke er knyttet direkte til rørdimensjoner og vanntilførsel.
– Det er mulig å få store vannskader og fuktskader selv med små rør. I noen tilfeller er det et poeng å bruke små vannapplikasjonsrater ved bekjempelse av brann, for eksempel hvor enhver vanntilførsel medfører en skade på objektet en skal beskytte. Dette gjelder for eksempel ved museer og samlinger og i verneverdige bygninger med vannløselig maling på objekter, sier Wighus til Rørfag.
For eneboliger vil det ikke være all verden av forskjell i installasjon av sprinkler og vanntåke, ettersom vannkravet allerede er mer enn halvert for boligsprinkler (2,05 liter/kvm/min, for vanlig boligsprinkler mot 5 liter/kvm/min for ”vanlig” sprinkler).
– I de tilfellene en i dag benytter vanntåkesprinkler i stedet for konvensjonell sprinkler er anleggene dimensjoner for å gi ”ekvivalent virkning”. Det vil si at vanntåkeanleggene skal ved tester kunne dokumentere en bekjempelse av branner lik eller bedre enn konvensjonell sprinkler. Derved har vanntåkeanleggene et prestasjonskrav, ikke bare et krav til en tilført vannmengde, sier Wighus.
Godkjenning
Det finnes ingen offentlig godkjenning som gjør det enkelt for huseier å velge mellom ”godkjente” og ”ikke godkjente” systemer.
Bygningseieren må forholde seg til dokumentasjonskrav satt i myndighetenes regler.
– Myndighetene i Norge har utgitt veiledninger for hvordan slike krav kan oppnås, men driver ikke selv med godkjenning. FG har sin egen godkjenningsordning med tilhørende opplæring av aktører når det gjelder sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg designes, installeres og vedlikeholdes etter den europeiske standarden EN 12845. En slik ordning finnes ikke foreløpig for vanntåke, men FG har gitt ut en egen veiledning for disse forholdene når det gjelder vanntåkeanlegg, opplyser Wighus.
Denne veiledningen har FG utarbeidet nettopp som følge av stadig hyppigere bruk av vanntåkesystemer.
Retningslinjer
– Den gir retningslinjer for testing, dimensjonering, installasjon og vedlikehold av vanntåkesystemer, opplyser Hildegunn Bjerke til Rørfag. Hun er fagsjef for brann i Finansnæringens Fellesorganisasjons avdeling for skadeforsikring.
Det er stor variasjon i type vanntåkesystemer. Hvert system skal være testet og godkjent for bruksområde det skal beskytte. Produsenten skal ha manualer som sikrer at korrekt dimensjonering og installasjon blir utført innenfor godkjennelseskriteriene for systemet. Det stilles krav til uavhengig kontroll,og at produsent sørger for nødvendig opplæring av FG-godkjente foretak.
– Det aller viktigste er at systemene uansett prosjekteres av kompetente personer i fortrinnsvis FG-godkjente foretak, understreker Bjerke.
Sertifisering
FG (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) vil snart gjøre gjeldende en sertifiseringsordning for foretak og personell som håndtere slokkeanlegg.
– Det vil primært gjelde for sprinkler og vanntåke. Det er avgjørende med rett kompetanse, og det kreves ikke mindre kompetanse "bare fordi" det er et anlegg for boligformål. Et annet moment er utførelse og at den blir kontrollert av en uavhengig aktør, og at kontrollen også utføres underveis i installasjonsarbeider, sier Bjerke.
Hun mener vanntåkesystemer er et godt prinsipp for automatisk brannslokking, under forutsetning av at løsningene dokumenteres, prosjekteres, utføres og kontrolleres på en faglig god måte.
For boligsprinkleranlegg finnes det en norsk standard NS-INSTA 900. For vanntåkesystemer finnes det ingen standard. Systemene må være testet, og testen(e) skal verifiseres av et sertifiseringsorgan.
Bøtte vann
Når det skal snakkes om "mindre vann" i brannslokkingsanlegg for bruk i boligsammenheng, må det nå sammenlignes mot krav i boligsprinklerstandarden NS-INSTA 900, ikke NS-EN 12845. Uansett er det ikke sikkert at forskjellen i tilført vannmengde i realiteten spiller særlig stor rolle.
– Enkelt sagt: De store vannskadene oppstår når brannvesenet må trå til med sitt materiell. Sett fra oppgjørssiden i forsikring, så vil ikke ”en bøtte vann eller tre” utgjøre den store kostnadsmessige forskjellen. Parketten må skiftes uansett. Det viktige dersom det oppstår en brann er at brannen blir kontrollert og at noen kommer raskt til for å slokke brannen helt og stenge av vannet. Gode rutiner for varsling når anlegget løser ut er avgjørende for skadeomfanget, sier Hildegunn Bjerke.
Hun oppfordrer huseier Lomsdahl til å installere et heldekkende anlegg når installasjonen først er i gang.
– Det kan hende forsikringsselskapet "godtgjør" for det. Hvorfor ikke sikre barnerom? De er etter hvert er utstyrt med PC, TV, spill, ladere og annet elektrisk utstyr, legger hun til.
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
