Produkt og tjenestegrupper
Firma- og fritekst-søk:

Regler og standarder

Flom av byggesaker


SJEF for byggeprosjekter i Oslo kommune. Karen Marie Visnes.
(Foto: Rolf Sandnes, Oslo kommune)

Plan- og bygningsetaten i Oslo nærmest bader i saker. Halvparten av alle byggesaker er oppussing av våtrom. Saksbehandlingssjef ber rørleggerne hjelpe til.

Publisert 24.03.11 kl. 12:30
Oppdatert 24.03.11 kl. 12:33

Slik kan du hjelpe

Dette er hva NRL og kommunen ber bedriftene gjøre:
• Søke sentral godkjenning.
• Benytte Byggsøk i søknader. Det gir lavere gebyr.
• Lære søknadsprosedyren skikkelig.
• Påta seg ansvarsrett for hele prosjekter. Det gir mindre gebyrer.

OSLO: Søknadspliktig våtromsarbeid har stelt til en del utfordringer for rørleggerforetakenes sjefer, ansatte og kunder. Men de nye reglene har jaggu stelt det til for kommunenes ansatte som behandler alle søknadene også.
Her tar vi Oslo kommune som et eksempel. I januar og februar i år har det kommet inn 1 085 søknader, 359 flere enn samme periode i fjor.


Halvparten

En tredjedel av alle sakene var søknader vedrørende bad og våtrom. For ”3-ukerssaker” er det enda verre: Her utgjorde bad og våtrom halvparten av alle sakene der den lovbestemte saksbehandlingstiden er 3 uker. Frem til nå har kommunen klart å overholde den saksbehandlingstiden på 3 eller 12 uker, men det har vært krevende.
– Vi var ikke forberedt på situasjonen og har måttet jobbe med løsninger fortløpende. Vi har flyttet saksbehandlerressurser internt i etaten, vi har iverksatt dugnader og det jobbes overtid, sier Karen Marie Glad Visnes. Hun er avdelingsdirektør for byggprosjekter i Oslo kommune.
Dagen før vi snakket med henne avholdt etaten sin egen "våtromsdag". Her satte saksbehandlere fra hele etaten seg sammen for å kun jobbe med bad- og våtromssaker.


Forenkling

– Aktører i VVS-bransjen har mer eller mindre høylytt etterlyst en forenkling av papirer, rutiner og prosedyrer i søknadsprosessen. Hva har kommunen gjort med dette?
– Vi foretar forenklinger der vi ser at det er mulig, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å søke å avhjelpe situasjonen, sier hun.

Noen eksempler på tiltak:
- Informasjon til søkere i form av en egen veileder for bad-/våtromssøknader, basert på erfaringer fra veiledning og opplæring til ansvarlige.
- Kurs i ny Plan- og bygningslov for ansvarlige søkere.
- Møte med rørleggerbransjen og oppfølging av innspill gitt der.
- Tydeliggjøring av krav til dokumentasjon i søknader om bad/våtrom.
- ”Jobbet opp mot” Blankettkomiteen for å få på plass en forenklet søknadsblankett.


Endring

Nå har Regjeringen sagt at kravene til søknadsplikt skal gjøres om. Men det vil ikke gi noen umiddelbar endring for etaten eller bransjen.
– Jeg antar situasjonen vil endre seg. Selv om det tar noe tid før lovendringen kommer, mener jeg at det er sannsynlig at inngangen av bad/våtroms søknader vil synke gradvis i antall. Inntil videre vil vi fortsette med å informere og veilede. Vi anstrenger oss hele tiden for å prøe ut måter å jobbe så effektivt som mulig med mengden av bad- og våtromssaker, sier Visnes.


Henstillinger

Etaten har sammen med NRL utarbeidet noen få råd og henstillinger til rørleggerforetak som jobber i Oslo (se faktaboks). Her blir bedriftene blant annet oppfordret til å søke sentral godkjenning og i større grad å benytte Byggsøk i søknader.
Visnes er svært glad for at NRL har gått ut med dette til sine medlemmer.
– Dette er jeg meget enig i og dette er noe av det jeg har snakket med NRL om. Jeg tror det vil gi bedre søknader som det er enklere og raskere for oss å behandle. Dessuten vil det spare tiltakshavere gebyr. Søkere får rabatt på gebyrer gjennom innsendelse via Byggsøk og ved å sende inn komplette søknader. I tillegg er gebyret for behandling av ansvarsretten betydelig lavere når foretaket har sentral godkjenning. Færre ansvarsretter gir lavere gebyr, minner hun om.


Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag

Klikk her for å lese om ny Varmenorm

Søk i Rørhåndboka 2012

LES OGSÅ:
Fortsatt søknadsplikt og gebyr (18.04.11)

Siste kommentarer

Mer om Regler og standarder

– Søknadsfrie bad er ingen ulykke

– Folk må få ta ansvar for hva de gjør i sine egne hus. Det har ikke myndighetene noe med, sier DiBKs avdelingsdirektør Øyvind Rooth.

Viktigste saker nå

Historisk rørstubb

Dette er det aller første varerøret som er godkjent etter de nye kravene. Systemet har fått en fornyet godkjenning som tilfredsstiller Europas tøffeste rør-i-rør-krav.

Bygger unikt energianlegg

Rørleggerbedriften Chr. M. Vestrheim AS installerer et energianlegg det ikke har vært laget maken til i Norge. Disse tre karene er sentrale.

Prosjektledere i særklasse

Tre rørleggere villle slutte for å ta KEM-utdannelse. Det sa sjefen nei til, og betalte i stedet for hele utdannelsen. Hva fikk bedriften igjen for det?

Bravida er solgt



Brain Capital kjøper Bravida. Har snudd fra minus 100 til pluss 85 millioner på fem år. Nå vil selskapet vokse mer. Men Bravida-sjef Eirik Frantzen kjøper ikke hva som helst. Og han er bekymret for 2013.