En oppsummering av forskriftsnyhetene som er viktigst for Rørfags lesere.

Rørfag har gjennom 2010 publisert en rekke reportasjer om endringer i byggeforskriftene. Her prøver vi oss på en oppsummering på nyheter og endringer i PBL, SAK og TEK som er mest aktuelle for Rørfags lesere. Men en kortversjon kan aldri bli noe annet enn pirk i overflaten, og vi anbefaler et skikkelig kurs for en grundig innføring i reglene.

Overgang

Byggesaksforskrift (SAK10) og bygningsteknisk forskrift (TEK10) trådte i kraft 1. juli 2010.
Det gjelder ikke minst de nye bestemmelsene om uavhengig byggekontroll, som det har vært mye snakk om. Disse trår altså i kraft neste sommer.
Fram til 1. juli 2011 kan prosjektet velge om de vil følge TEK10 eller gamle forskriften TEK07. Men man må velge: Det er ikke mulig å "shoppe" det som passer fra det ene og det andre regelsettet.
For krav om FDV-dokumentasjon og avfallshåndtering gjelder ingen overgang. Her gjelder de nye reglene i dag.

Sentral godkjenning

KUT og KPR er borte. Har gått inn i kategoriene ansvarlig utførende og prosjekterende (UTF og PRO). Eksisterende sentral godkjenning som KUT og KPR gjelder til utløp eller senest 1. juli 2011. Andre sentrale godkjenninger gjelder som innvilget.

Ansvarsrett

Arbeid på våtrom er underlagt søknadsplikt, og krever søknad med ansvarsrett. Tiltakshaver selv kan søke om mindre ny- og ombygginger på eiendom, det som tidligere var underlagt meldingsplikt. Nå krever det altså søknad, og tillatelse før igangsetting. For å unngå problemer anbefales det at rørleggerselskapet selv forestår søknad, eller i alle fall får kopi av tillatelse fra ansvarlig søker før man setter i gang.

Universell utforming

Alle boliger skal ha minst ett bad med plass til rullestol. Dette er konkretisert i form av minstemål på diverse avstander og snusirkler. Dessuten skal veggene ha spikerslag til å feste nødvendig HC-ekstrautstyr senere.
Ved rehabilitering må det utvises skjønn. For eksempel om det er mulig å gjennomføre i eldre blokkbegyggelse ved hovedrenovering.

Vannskadesikring TEK10 § 13-20

NB - dette er VIKTIG
• Innebygget toalettsisterne skal vannskadesikres. Dersom sisternen monteres før membran, så må den monteres i en sisternekasse eller tilsvarende. Lekkasje skal synliggjøres. Helst med spalte ved gulvet. Eventuelt med en løsning der lekkende vann føres til andre rom, kombinert med automatisk vannstopper på toalettet.
• Installasjoner i rom uten sluk skal ha automatisk vannstoppeventil. For eksempel vanntilkoblede kjøleskap, vanndispensere og kaffemaskiner i ”tørre rom. Gjelder også toalett i separat toalettrom.

Relevante skjemaer

Vidar Rolland i Arna og Åsane Rørleggerservice har gjort egen research, og laget en liste over hvilke skjemaer og blanketter som trengs ved en vanlig rehabilitering av et bad i en privatbolig. Dette gjelder ved byggesaksbehandling i Bergen kommune, som krever nye blanketter. Noen kommuner aksepterer gamle blanketter nå i starten.
Søknad før oppstart. Ca 3 uker behandlingstid.
- Skjema 5174. Søknad om tillatelse til tiltak, signert av kunde.
- Skjema 5181-1. Søknad om ansvarsrett.
- Skjema 5185. Gjennomføringsplan. (Ny blankett) Må ha med situasjonskart av eiendommen, eiendomskart 1:1000, ordrebekreftelse (spesifikasjon av arbeidet, uten priser) samt tegninger av baderommet.
Alt sendes til byggesaksavdelingen i kommunen.
I tillegg skal følgende blanketter fylles ut og lagres i egen saksmappe:
- Skjema 5148. Samsvarserklæring. (Ny blankett)
- Skjema 5149. Kontrollerklæring. (Ny blankett)

Ferdigmelding etter gjennomført jobb.
- Skjema 5167. Søknad om ferdigattest.
- Skjema 5181-1. Søknad om ansvarsrett.
- Skjema 5185. Gjennomføringsplan.

Alle skjemaer kan lastes hos BE. Skjemaene kommer også til å bli implementert i NRLs KS-system. Statens Bygningstekniske Etat (BE) jobber med et elektronisk søknadssystem (Byggsøk). Skal etter sigende være opp en gang. Inntil da brukes fysiske blanketter som lastes ned i pdf-format fra be.no.

Søknad om tiltak (utdrag)

§ 20-1. Tiltak som krever søknad med ansvarsrett:
a) Oppføring og til-/på-/-underbygging av bygning, konstruksjon eller anlegg.
b) Vesentlig endring av tiltak i forrige punkt.
c) Fasadeendring
d) Bruksendring eller vesentlig utvidelse av tiltak under a)
e) Riving av tiltak under a)
f) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner. (Gjelder også våtrom).
SAK10 § 2-2: Våtrom er søknadspliktig etter Pbl § 20-1. Krever ansvarlig foretak for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Gjelder også våtrom i tiltak som for øvrig behandles etter Pbl § 20-2 (under), bortsett fra våtrom i driftsbygninger i landbruk.


§ 20-2. Tiltak som krever søknad uten ansvarsrett (tiltakshaver selv).
Det vil si tiltak som før var underlagt plikt om melding. Nå er det altså søknad, og må være innvilget før start.
a) Mindre tiltak på bebygd eiendom.
b) Drifsbygninger i landbruket.
c) Midlertidige bygninger, anlegg og konstruksjoner. Maks 2 år.
d) Andre mindre tiltak etter kommunens skjønn.

Tiltaksklasser

Oppdelingen i tiltaksklasser 1-3 for sentral godkjenning er som før.

Kontroll

Pbl § 24-1. Tidligere egenkontroll er borte fra forskrift, og er nå omfattet av krav til bedriftens KS-system. Ansvarlig prosjekterende (PRO) og ansvarlig utførende (UTF) skal ha system for å sikre og dokumentere at krav i lov og forskrifter er oppfylt.
I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll (eksterne kontrollforetak) på viktige og kritiske områder, og ellers der kommunen krever det etter en konkret vurdering.
Våtrom er et slikt kritisk område. Uavhengig kontroll skal minst omfatte membran, sluk/fall og tetthet/ventilasjon. Sluk må kontrolleres før eventuell støp.
Krav om uavhengig kontroll trår i kraft 1. juli 2011.

Fagkyndig personell

Pbl § 29-6. Eier av tekniske installasjoner og anlegg har ansvar for at vedlikehold og reparasjon foretas av fagkyndig personell. Det vil si folk med svennebrev eller tilsvarende kompetanse for den aktuelle installsjonen.
Skifte toalett og andre mindre arbeider er ikke søknadspliktig, og dermed ikke omfattet av dette kravet. Å dele opp en større rehabilitering av et bad i mindre (ikke søknadspliktige) oppdrag er en omgåelse av regelverket som ikke anbefales.

Må lages tegninger

SAK10 § 5-5: Skjerpede krav til at det skal foreligge tegninger for arbeidet.

Ønsker innskjerping

NRL ønsker en innskjerping av kravene til kompetanse for prosjektering og utførelse av boliger med kombinerte vvs-installasjoner ved å plassere dem i tiltaksklasse 2.
– Med nye tekniske forskrifter som legger betydelig vekt på riktige energiløsninger, krav til universell utforming og forbedret innemiljø, mener NRL dette krever kompetanse på fagteknikernivå for faglig leder av foretaket. Ansvarsrett for våtrom er også foreslått til tiltaksklasse 2 der rørleggerbedriften er totalentreprenør av samme årsak, strengere krav til våtrom. Tiltaksklasse 1 for vvs-installasjoner foreslås derfor kun å omfatte enkle sanitæranlegg og reparasjoner.
Det foreslår NRL i et brev til BE, med innspill til veiledningen til SAK og TEK som nå er under utarbeidelse.

Produktdokumentasjon

NB - dette er VIKTIG

• TEK10 § 3-1: Før produkter settes inn i byggverk må det være dokumentert at produkter har egenskaper som gjøre at ferdig byggverk tilfredsstiller forskriftens krav.
• TEK10 § 3-6: Produkt til byggverk som lovlig kan markedsføres i annet EØS-land kan markedsføres i Norge uten ytterligere prøving eller kontroll. Ytterligere produktdokumentasjon kan kreves dersom det kan påvises forskjell i beskyttelsesnivåene i Norge og andre EØS-land. Eksempel: Norge har høyere vanntrykk enn andre land i EØS. Ytterligere prøving og produktdokumentasjon kreves for utstyr som skal kobles til vann.
• Mistanke om at produkt omsettes i strid med dette skal meldes til tilsynsmyndigheten (BE).

Har du synspunkter på denne oppsummeringen? Skriv i kommentarfeltet under

Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag

Klikk her for å lese om ny Varmenorm

Søk i Rørhåndboka 2012