(Foto: Jørn Søderholm)
Forbrukeren bestilte en servicejobb med tre oppgaver, inkludert reparasjon av toalett. Hun mener rørleggeren skrev regning med gaffel, og får delvis medhold i klagenenmnda.
Klagen fra forbrukeren er datert 23. desember 2009. Forbrukeren bestilte muntlig en tilkobling av en montert kjøkkenarmatur og tilkobling av en oppvaskmaskin av en rørlegger. I tillegg ble rørleggeren bedt om å sjekke hva som var galt med toalettet. Det gjaldt et regningsarbeid i september/oktober 2009. Forbrukeren fikk ”sjokk” da hun etterpå mottok to fakturaer på til sammen 12 466 kroner.
Uakseptabel
Hun finner tidsberegningen uforståelig og uakseptabel. Hun påstår at arbeidet den første dagen ble utført innenfor 2 timer, men hun ble fakturert for 4 timer. Ved bestillingen forklarte hun hva som skulle gjøres med to enkle tilkoblinger, og oppga til og med merke på kjøkkenarmaturen for å gi mest mulig informasjon. Hun mener at rørleggeren visste hva som skulle gjøres, og kan følgelig ikke forstå at det trengtes 2 timer for å skaffe delene. Kjøretiden fra rørleggerens forretning er maks 15 minutter – så maks transporttid var 30 minutter tur/ retur. Kunden skjønner heller ikke hvorfor hun skal betale for servicebil i tillegg til transporttiden. Hun mener dessuten at prisene som rørleggeren opererer med er langt over gjengs pris. Et eksempel er en UNION 15X1/2 M/I GJ FKR ++ som en konkurrent tar
kr 96 for, mens denne rørleggeren tar kr 326,27.
Til grossist
Forbrukeren vil også vite hvorfor toalettet ikke ble reparert under første besøk, siden dette var en del av bestillingen. Da rørleggeren måtte til grossist for å hente deler til den første jobben, kunne han samtidig tatt med deler til toalettet. Hun beklager at hun ikke ble spurt om hun godtok å betale nærmere kr 4.000,- for deler til tilkoblingen av armatur og oppvaskmaskin. En ny tur for å reparere toalettet medførte et betydelig tilleggsbeløp som hun finner urimelig. Hun reagerer også på tidsbruken som er fakturert med 1 ½ time, mens rørleggeren var der 30 minutter. Dessuten kom det to mann. Det kunne umulig være nødvendig for å skifte en ventil på toalettet. Med de prisene rørlegger tok, kunne hun istedenfor fått et nytt toalett.
Rørleggeren opplyser at første oppmøte var 30. september 2009 kl 1000. Han måtte vente i 40 minutter for å bli låst inn. Han sjekket arbeidet og dro til grossist for å hente deler. Deretter ble arbeidet utført. Toalettet ble kontrollert, og det viste seg nødvendig å skifte ut en innløpsventil. Den ble bestilt, og nytt oppdrag ble avtalt. Dette ble utført 2. oktober 2009 og omfattet grossistbesøk, kjøring og arbeid. Rørleggeren hevder at firmaets priser er i tråd med gjengse priser i markedet.
Deler i bilen
Kunden er skeptisk til at rørleggeren ikke hadde med seg delene som trengtes til jobben når oppdraget var beskrevet. Hvilke deler befinner seg egentlig i bilen? Hun bestrider at rørleggeren måtte vente i 40 minutter den første dagen. Han hadde selv ringt og sagt at han kom 30 minutter forsinket. Dette medførte at den som skulle åpne for rørleggeren innfant seg først kl 1035. Forbrukeren mener fortsatt at prisene er for høye. Hun påpeker også at den ”meget tidkrevende” jobben med å koble til oppvaskmaskinen ikke var SÅ grundig. Vaskemaskinen ble ikke innstilt på aktuell vannhardhet i Oslo – verken den manuelle innstillingen eller den elektroniske.
Hun vil vite hvor stor andel av første faktura som dekker oppkobling av oppvaskmaskinen. Dessuten hvorfor det kom to personer. Hun føler seg lurt og ønsker prisavslag. Hun har betalt 7 000 kroner, som hun mener er rimelig.
Rørleggeren opplyser at det ikke er fakturert for to mann på jobben. Videre anfører han at det finnes 40 000 ulike vareartikler i rørleggerfaget, og derfor er det umulig å ha alle deler i bilen. Skulle man være så heldig å ha de nødvendige delene i bilen, vil likevel tiden for supplering av bilen i ettertid hos grossist bli belastet kunden. Videre anføres det at det er nødvendig å ha en servicebil til slike oppdrag, og kunden belastes for kostnader som er knyttet opp mot drift av bilen.
Brukermanual
Rørleggeren understreker at han ikke var ansvarlig for mer enn å tilkoble oppvaskmaskinen. Videre drift er beskrevet i brukermanualen som ligger utenfor hans ansvarsområde. Han opplyser at firmaets priser og leveransevilkår kan leses på firmaets hjemmesider. På anmodning opplyser alltid firmaet om sine priser, men forbrukeren gjorde ingen forespørsel.
Rørleggeren er villig til å løse saken i minnelighet og tilbyr et prisavslag på kr 885 for 1 times arbeid samt kr 450 for servicebil. Dette betyr at han priser jobben som om den ble utført på en dag. Rørleggeren understreker at dette tilbudet ikke kan påberopes ved en eventuell senere rettssak.
Forbrukeren aksepterer ikke tilbudet. Hun sitter igjen med et gammelt toalett som er påkostet mer enn prisen for et nytt. Rørleggeren viser til at et nytt toalett med arbeid ville ha kommet på kr 7.440,- inkl moms. Forbrukeren modererer sin påstand idet hun påpeker at nytt et toalett koster like mye som delene til utbedring av det gamle.
Nemndas vurdering av sakens rettslige sider
Klagenemnda treffer sitt rådgivende vedtak ut fra dokumentene i saken. Nemnda er enig med klageren i at det er blitt liten forskjell mellom kostnadene ved nytt toalett og kostnadene ved utbedring av det gamle.
Rørleggeren burde tatt opp dette med forbrukeren på forhånd, jf håndverkertjenesteloven § 7 og frarådningsplikten :
”Dersom tjenesteyteren før arbeidet er påbegynt må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand … skal tjenesteyteren orientere forbrukeren om det.”
Videre påpeker nemnda at det ikke kan være riktig å pålegge forbrukeren både å betale for henting av deler og for deretter å fylle opp servicebil med deler.
Når det betales særskilt for servicebil, er forutsetningen at bilen har et rimelig utvalg av standard deler. Ved arbeidet hos forbrukeren ble det behov for kurante deler, bortsett fra ventilen til toalettet. Dertil oppga forbrukeren i forkant merket på kjøkkenarmaturen, nettopp for å gi mest mulig opplysninger ved bestilling.
Forholdene kan variere fra oppdrag til oppdrag, men i dette tilfellet finner nemnda at forbrukeren ikke skal betale ekstra for henting av deler.
Når det gjelder pris, kan man ikke se isolert på tidsforbruk eller timepris eller enhetspris for materiell. Det avgjørende er sluttsummen.
I dette tilfellet finner nemnda at alle tre faktorer – tidsforbruk, timepris og enhetspris for materiell – ligger for høyt, jf håndverkertjenesteloven § 32 om at forbrukeren skal betale ”det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers”.
Rørleggeren har tilbudt å redusere prisen med kr 885,- (en arbeidstime) og kr 450,- (servicebil ved ett besøk). Nemnda mener at rørleggeren i tillegg må redusere sitt krav med halvparten av prisen for materiell, avrundet kr 2.500,-. Etter dette blir prisreduksjonen 3 835 kroner.
Rørleggerens totale krav mot forbrukeren kr 12 466 reduseres med kr 3 835.
Nemndas rådgivende vedtak er enstemmig.
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
