Rørene frøs, og ”Fru Hansen” tilkalte rørleggere med tinetrafo. Men hun steilet da regningen på 10 000 kroner dumpet ned i postkassa. Klagenemnda ser ikke noe galt i prisen.
Klagen fra forbrukeren er datert 23. mars 2010. Forbrukeren opplyser at hun 6. januar kontaktet rørleggeren i forbindelse med et tineoppdrag. Det var en travel ettermiddag på grunn av ekstremkulden denne vinteren, og rørleggerforetaket kunne først komme ca kl 2230 med to rørleggere. Det frosne røret på kjøkkenet ble tint opp ved hjelp av trafo, og forbrukeren mener at jobben ble unnagjort på ca 20 minutter. 1. februar frøs det samme røret igjen, og rørleggeren ble tilkalt på nytt. Det ankom to mann kl 1000 som fikk tint røret i løpet av ca 20 minutter.
Faktura
Forbrukeren mottok regning fra rørleggeren den 27. februar, pålydende 10 125 kroner. Det var fakturert for 7,5 timer arbeid, 4 timer overtidstillegg 100 prosent, utrykningstillegg, leie av trafo og servicebil. Hun mente at regningen var altfor høy, og klaget 11. mars til rørleggerforetaket. Hun anfører at det var avtalt regningsarbeid og mener at rørleggeren opplyste at timeprisen var 900 kroner.
Minimumssatsen på to timer per rørlegger, samt alle de ulike tilleggene var det ikke blitt opplyst om. Hun stiller også spørsmålstegn ved praksisen med to timer, da rørleggeren har registrert et ulikt antall timer på den såkalte ”dokumentasjonen”.
Rørleggeren fant ingen grunn til å redusere regningen. For å unngå ytterligere krav/inkasso, valgte forbrukeren å betale fakturaen i sin helhet, men krever nå tilbake 3 831 kroner på grunnlag av hennes egen beregning av hva som er rimelig.
To personer
Rørleggeren anfører i brev av 29. april 2010 at oppdraget var med tinetrafo – noe som medfører at man skal være to personer tilstede i forhold til oppsyn og brannfare. Etter noen forsøk der det gikk sikringer i forbindelse med lavstrømkurser, startet tiningen fra kjøkkenbenken og ned til kjeller og hovedinntak. Denne operasjonen tok ca 40 minutter. Når det gjelder timeforbruk, bemerker rørleggeren at forbrukeren vel tenker på tidsforbruk i huset – og ikke på kjøring til og fra arbeidssted og organisering av utstyr.
Andre gang de var innom huset, hadde man avdekket dårlig isolasjon i kjelleren som mulig årsak til frost. Den påstått antydede timepris på ca 900 kroner kan da ha blitt nevnt som pris på isoleringsarbeidet. Etter oppdraget dro rørleggerne tilbake til bedriften for å sette inn tinetrafo, kabler og annet verktøy som var brukt. Dette utstyret er vanligvis ikke i bilene. Under henvisning til det foranstående mener rørleggeren at timeantallet/tidsforbruket er riktig.
Nærheten
Forbrukeren repliserer at rørleggerbedriften kun ligger 10 minutter unna hennes hus. Den første gangen rørleggerne var innom, kom de direkte fra tilsvarende oppdrag i nærheten og skulle videre til et annet sted. Tiden til organisering av utstyr og kjøring kunne følgelig ikke være så stor.
Sekretariatet har konfrontert rørleggeren med påstanden, og han opplyser at ved første tineoppdrag denne dagen brukte man steam til tining. Ved oppdraget hos forbrukeren benyttet man tinetrafo. Altså måtte rørleggeren tilbake til verkstedet for å skifte utstyr. Forbrukeren mener fortsatt at det registrerte timeantallet er for høyt. Dette ble bekreftet ved samtaler hun har hatt med andre håndverkere. Hun beklager at hun ikke hadde avtalt pris på forhånd, men hun var en uerfaren og nybakt huseier – og i ettertid føler hun seg regelrett utnyttet.
Nemndas vurdering av sakens rettslige sider
Klagenemnda treffer sitt rådgivende vedtak ut fra saksdokumentene. Rørleggeren har fremlagt fakturagrunnlag som viser at det ved første utrykning 6. januar ble beregnet arbeid ved to mann i to timer med overtidstillegg, dessuten utrykningstillegg. Ved andre gangs tining 1. februar ble det beregnet arbeid med én mann i to timer og én mann i en og en halv time.
Fakturaen viser:
• Arbeidsutgifter 7,5 time á kr 590,-
• Overtidstillegg 4 timer á kr 500,-
• Utrykningstillegg kr 500,-
• Leie av trafo kr 500,-
• Servicebil kr 675,-
I tillegg kommer mva, slik at fakturaen beløp seg til i alt 10 125 kroner.
Forbrukeren krever tilbakebetalt et skjønnsmessig beløp på 3 831 kroner fordi hun mener at timeforbruket burde vært redusert til fire, hvorav to timer med overtidstillegg. Nemnda peker på at hun i brev 11. mars til rørleggeren anfører at hun har undersøkt praksis i bransjen og på denne bakgrunn reagert på prisen. Hun har imidlertid ikke fremlagt dokumentasjon for sine undersøkelser.
Nemnda er kommet til at Rørleggeren ikke har fakturert i strid med ”gjengs pris”, og prisen er ikke urimelig, alle forhold tatt i betraktning, jf håndverkertjenesteloven § 32 første ledd.
Minstetid
Det er bransjepraksis at man ved utrykningsoppdrag utenom ordinær arbeidstid fakturerer minimum to timer pr rørlegger. Dette har sammenheng med kompensasjon for vaktordninger. Videre er det påbud om to rørleggere ved bruk av trafo. Dette er av hensyn til brannfare/brannsikkerhet. Utrykningen 6. januar var kl 2230, og da påløp det overtidstillegg. Det var sprengkulde og mye å gjøre. Utrykningen 1. februar skjedde på formiddagen, og da ble det altså fakturert en rørlegger med to timer og en med en og en halv time, begge med vanlig timesats. Tilleggene for utrykning, leie av trafo og servicebil er for øvrig ikke bestridt av forbrukeren.
Nemnda har forståelse for at forbrukeren synes at det hele ble kostbart, men på den annen side må det som nevnt tas i betraktning vaktordning for kvelds- og nattarbeid og bruk av spesialutstyr.
Konklusjon: Klagen tas ikke til følge. Nemndas rådgivende vedtak er enstemmig.
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
