FROSTSKADE: Bilde fra en av vannskadene Gjensidige behandlet sist vinter.
(Foto: Gjensidige)

Soussjef – og en av Norges fremste vannskadespesialister – Oddvar Stensrød i Gjensidige forsikring trekker frem en side som gjør den tilbakelagte vinteren litt spesiell.

Jørn Søderholm
jorn@skarland.no

– I vinter var det spesielt dyp tele. Helt ned til fire meter. Vi har sett en hel del skader på ledninger som har vært gravd ned til 2-3 meter, og som aldri har vært frosset før. Langvarige periode med intens kulde har sendt telen unormalt langt ned i bakken, sier Stensrød til Rørfag.

Soussjef Oddvar Stensrød i Gjensidige.
(Foto: Jørn Søderholm)

Mer enn vanlig

Han understreker at vannskadene i første kvartal ikke har kostet en milliard, men en milliard mer enn vanlig.
Tidligere vintre har frostskader vært vanligst i lite frostutsatte strøk, mens frostvante områder på innlandet har klart seg uten. Tynset, Trysil, Røros og andre kuldevante områder har også i år klart seg bedre enn storbyer og kystområder.
– Men i år har kulderelaterte vannskader rammet hele landet. Over alt, og over lang tid. Vanligvis har vi korte, intense frostperioder. Men denne gangen har den langvarige kulden gitt skader også på steder med lite frostskader. Det er hovedårsaken til den sterke veksten, sier Stensrød.

KULDEN:
Her har frost og vann fått herje en stund. Fra en av skadene Gjensidige behandlet sist vinter.
(Foto: Gjensidige)

Tidlig

Han opplyser også at det fortsatt er for tidlig til å si noe endelig om vannskadestatistikken for starten av året.
– Så sent som i april og mai ble det meldt inn frostrelaterte skader. Den endelige statistikken er klar først når skadene er oppgjort og reparert. Da viser det seg ofte at de er dyrere enn først antatt. Først mot slutten av året har vi et klart og pålitelig bilde, mener Stensrød.
Det er allerede klart at en god del uheldige huseiere vil få avkortning i erstatning etter frostskader fordi de ikke har fulgt godt nok med. Gjennomsnittlig gis det 15 prosent avkortning på boliger og bygg, og 30 prosent på næringsbygg i tilfeller der det har stått på for lite varme til å forebygge frostskader. Her har Stensrød et viktig råd til rørleggerbransjen.

– Vær på alerten. Legg ledninger og rør sånn at de ikke fryser. Dypt nok under bakken og ikke i yttervegg, og på varm side av isolasjonen. Informer kundene om frostfaren, og behovet for å ha på ekstra varme ved installasjon mot yttervegg. Så har vi det enkleste og beste rådet av alle: Steng hovedkranen ved fravær. Åpne alle kraner i huset/hytta og ha på litt varme der hovedkrana er, forteller Stensrød.

Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag

Klikk her for å lese om ny Varmenorm

Søk i Rørhåndboka 2012