– Over halvparten av vannskadene i norske boliger i fjor skyldes at vannrørene er for gamle, sier VB. Forsikringsselskap er litt usikker på statistikken. (Oppdatert)

– Mange pusser opp boligen uten å bytte ut det innvendige røropplegget. Jeg tror at folk flest ikke tenker på at rørene har begrenset levetid, sier rørleggermester Mads Meisingset i rørleggerkjeden Varme & Bad i en pressemelding sendt ut fra Newswire.

Tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon viser at 6 107 lekkasjeskader fra vannrør i privatboliger førte til forsikringsutbetaling i fjor. 3 672 av disse skadene skyldtes ”slitasje, elde og korrosjon”. For første gang publiseres slik detaljert statistikk.

Se detaljer i VASK-statistikken her.

Variere

– Levetiden til vannrør varierer veldig. Faktorer som byggeår, materialvalg, kompleksitet og utførelse spiller inn, sier rørleggermesteren i Varme & Bad. Han har observert at rørinstallasjoner fra 1970-tallet er overrepresentert i skadene bedriften har utbedret.
– Derfor anbefaler vi sterkt å skifte ut hele eller deler av det innvendige røropplegget når man skal rehabilitere boligen. Be en fagmann om råd!
Antall skader som skyldes frostsprengte rør varierer veldig fra år til år. I 2009 ble det registrert 540 slike skader, mot 293 i 2008 og 88 i 2007. Se mer om ferske tall på frostskader i en annen artikkel. Både nye og gamle vannrør er utsatt for frostsprengning. Skadene etter sprukne vannrør blir ofte svært store, og det kan være et møysommelig arbeid med å rive opp vegger og gulv. Ofte blir boligen ubeboelig i flere uker.
– En automatisk vannstoppeventil som rørlegger enkelt kan installere, er den beste garantien for å unngå slike skader. Når vannet fosser ut av en vannledning skjer skaden veldig raskt, sier rørleggermesteren i pressemeldingen fra Varme & Bad.
(Oppdatering) – Boliger fra 1950-, 60- og 70-tallet har rør som begynner å bli modne for utskifting og er spesielt utsatt for brudd, sier Lars-Erik Fiskum i en pressemelding fra SINTEF Byggforsk.
Mange av vannskadene som oppstår i ferien blir atskillig mer omfattende enn nødvendig, siden vannet gjerne får flomme utover i dagevis før skaden oppdages. Oftest skyldes skaden lekkasjer fra et skjult vannrør. SINTEF Byggforsk anbefaler publikum å stenge hovedkran før boligene forlates.

Feil kode

Utsagnet om en så stor andel skader på grunn av ”elde og slitasje” bygger på feil forutsetninger, og skyldes at for mange skadetilfeller får den merkelappen i selskapenes behandlingssystem. Dermed gir vannskadestatistikken (VASK) et skjevt bilde av hvor mange skader som virkelig skyldes slitasje og elde.
Oddvar Stensrød i Gjensidige Forsikring mener takstfolkene alt for ofte tyr til ”slitasje og elde”-koden når de ikke egentlig vet hva skaden kommer av.
– Før brukte de koden ”ukjent”. Og da hadde halvparten av skadene ukjent årsak. Nå får de ikke avsluttet en skadesak før det er satt inn en årsakskode. Da setter de inn en kode som er sånn passe generell for tilfellet. ”Slitasje og elde” er en kode som har blitt brukt for mye. Selv skader på 3–4 år gamle anlegg har blitt påført denne koden, der skaden skyldes korrosjon, monteringsfeil eller andre ytre påvirkninger, sier Stensrød.

Skjerpings

Han har selv tatt initiativ overfor Gjensidiges interne skadebehandlingsapparat, og bedt takstfolk og saksbehandlere om å være mer bevisst på bruk av årsakskoder.
– Hvor gammelt kan et anlegg være før det er fornuftig å bruke betegnelsen ”slitasje og elde” om en skadeårsak?
– Minst 25 år. I de fleste tilfeller eldre enn det, mener Oddvar Stensrød.

Han legger til at verken totalantall eller totalkostnader i Vask-statistikken stemmer helt med totaltallene fra forsikringsbransjen. Dette er blant annet fordi kun utbetalte skader større enn egenandelen blir registrert. Det er ikke tatt hensyn til at mange skader som er oppstått på statistikk tidspunktet ikke blir meldt før senere, og en god del av skadene som registreres har feil utfylte koder og ta derfor ikke med i statistikken. Dessuten er det bare de fire største forsikringsselskapne som leverer inn tall til statistikken, ikke alle selskaper.

- Dette innebærer at statistikken først og fremst er et godt redskap til å se på årsaker og fordeling av skader, ikke for å ha oversikt over totaltall og totalkostnader, sier Stensrød.


Både han, Gjensidige og Finansnæringens Hovedorganisasjon mener det er viktig å få en best mulig statistikk over vannskader. En egen komité i FNO arbeider med dette spørsmålet. Stensrød oppfordrer bransjeaktører til å komme med innspill på kodesystemet.

Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen hvis du har kommentarer til kodesystemet.

Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag

Klikk her for å lese om ny Varmenorm

Søk i Rørhåndboka 2012