Rørfag på Facebook(Foto: Inger Anita Merkesdal Hall)
"Det er bekymringsfullt at Stavanger kommune i en slik studie ikke i større grad har undersøkt effekten av andre desinfeksjonsmuligheter enn varmtvann og at de nå velger å kutte ut varmtvannsflushing/sjokkoppvarming uten å erstatte dette med en annen desinfeksjonsmetode." Norkjemi svarer IRIS.
På oppdrag fra Stavanger kommune har IRIS (International Research Institute off Stavanger) undersøkt forekomst av bakterier i vannfordelingsnett sett i sammenheng med anbefalte og anerkjente metoder for legionellakontroll. Det er svært positivt at det tas slike initiativ dersom det kan bidra til å utvikle mer effektive metoder for å forebygge Legionella vekst og smitte i vannfordelingsnett. I UniverS nr. 1 2010 presenterer IRIS noen av sine forskningsresultater under tittelen ”Vil ha nye tanker i dusjen”. Hovedfokuset er at ”Norge må tenke nytt om Legionella” og at ”dagens metoder for smittereduksjon koster mye, men gir ingen effekt”. IRIS har også tidligere fortalt om sitt forskningsprosjekt bl.a. i Rørfag nr 10, 2009.
I dette innlegget vil NorKjemi sammenligne resultater fra IRIS -studien med anbefalte tiltak i ”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” fra Folkehelseinstituttet. NorKjemis konklusjon etter å ha vurdert artikkelen, er at resultatene i all hovedsak samsvarer godt med det veilederen sier.
Varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode
Artikkelen hevder at desinfeksjon ved varmtvannsgjennomspyling kun har en kortvarig effekt og at kimtallet raskt øker igjen. Dette er også omtalt som et problem i veilederen fra Folkehelseinstituttet, avsnitt 4.2: ”Å kombinere vedvarende temperatur i dette området [55-60 °C, forf. anm.] med regelmessig sjokkoppvarming ved 70 °C i fem minutter, bør normalt gi god beskyttelse. Det finnes imidlertid flere eksempler på at det har oppstått rask gjenvekst etter sjokkoppvarming”. Senere i samme avsnitt nevnes det at rask gjenvekst sannsynligvis kommer av manglende rengjøring av anlegget, slik at belegg og slamdannelse beskytter bakteriene fra varmebehandlingen. Alternativt kan det også skyldes at man ikke får tilstrekkelig med varmtvann ut til alle deler av anlegget. Dette samsvarer også med NorKjemis erfaring: Gamle beredere og gamle rørsystem har til dels mye bunnslam og beleggdannelse, og i mange varmtvannssystemer finnes det soner hvor det ikke er tilrettelagt for desinfeksjon med varmtvann.
Folkehelseinstituttet omtaler en rekke metoder for rengjøring og desinfeksjon av vannfordelingsnett i kapittel 4 i sin veileder, i tillegg til varmtvannsbehandling. I avsnitt 3.4.2 sier de bl.a.: ” Hvilken metode som er best egnet for å forebygge vekst av legionellabakterier, må vurderes for det enkelte anlegg. I de enkleste tilfellene vil rengjøring og varmebehandling kunne være tilstrekkelig, mens for andre anlegg vil rutinemessig desinfeksjon med biocider eller installasjon av anlegg for kontinuerlig behandling være nødvendig.” Veilederen presiserer gjentatte ganger at valg av metode må baseres på en risikovurdering av anlegget. I sin studie har IRIS kun testet varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode. Det finnes en lang rekke metoder tilgjengelig, hvorav noen - i likhet med varmebehandling - kun er desinfiserende, mens andre både er rengjørende og desinfiserende.
Ved eldresenter og sykehus, hvor det gjerne er store, kompliserte anlegg, og i tillegg brukere i risikogrupper, vil det ofte være en fordel å se på alternative behandlingsformer. Det finnes mange gode internasjonale forskningsstudier som viser hvilken effekt disse har på varmtvannsanlegg (blant annet fra WHO og EPA). Bruk av kontinuerlig behandling med et rengjørende og desinfiserende kjemikalie vil redusere varmtvannsforbruket og frita driftspersonell fra en rekke tidkrevende tiltak, og er dessuten langt mer effektive enn varmtvanns -behandling.
Kimtall kontra legionellaprøver
Artikkelen påpeker videre at analyser av kimtall ikke gir noen direkte indikasjon på Legionella. Dette stemmer med hva som står i veilederen i dag – bl.a. i avsnitt 3.4.4: ” Høye kimtall kan benyttes som indikasjon på at det er etablert eller under utvikling en betydelig biofilm. Biofilmen kan gi grunnlag for vekst av legionellabakterier og amøber og andre protozoer, som igjen kan inneholde legionellabakterier. Kimtall kan derfor benyttes som indikator på hvorvidt det er en biofilm under utvikling som igjen gir behov for en rengjøring/desinfeksjon. Det finnes imidlertid både eksempler på systemer der kimtallet er høyt, mens antallet legionellabakterier er lavt, og det motsatte, lave kimtall og høyt antall legionellabakterier. Det er derfor ikke mulig å sette opp en sammenheng mellom kimtallsbakterier og legionellavekst”. Folkehelseinstituttet anbefaler både kimtall og legionellaanalyser, og sier at disse resultatene gir brukerne ulik informasjon. NorKjemi håper at IRIS i videre studier vil se på hvilken effekt varmebehandling og ev. andre behandlingsformer har, ikke bare på kimtallsnivået, men også på legionellanivået.
Høye temperaturer og bevegelse av vannet
IRIS konkluderer med at det viktigste er ”å sørge for at vannet i varmtvannsberederne holder høy nok temperatur” og ”tiltak som fremmer bevegelse av vannet”. I den anledning er det viktig å påpeke at det ikke bare er varmtvannsberederne som bør ha høye temperaturer. NorKjemi har tatt en lang rekke vannprøver fra varmtvannsanlegg og funnet høye legionellaverdier i ulike lavtemperatursoner, bl.a. i foroppvarmingsberedere og sirkulasjons-ledninger. Vi har også eksempler på at legionellabakterier fra sirkulasjons-ledninger har overlevd passering gjennom flere beredere med høy temperatur. Våre erfaringer er m.a.o. at bakteriene ikke bare hovedsakelig befinner seg ytterst i dusjhodene, men at det også kan være andre soner i vannfordelingsnett som har svært gode vekstvilkår. Dette viser at man må se hele anlegget i sammenheng og at det er viktig å foreta en grundig kartlegging og risikovurdering. For å sikre tilstrekkelig høye temperaturer i varmtvannet bør man følge veilederens anbefaling om månedlige temperaturmålinger fra ulike punkter, samt at man må sørge for at sirkulasjonspumper alltid er i drift. Når det gjelder viktigheten av bevegelse av vannet, er dette også i full overensstemmelse med hva Folkehelseinstituttet anbefaler av rutiner. F.eks. ukentlig gjennomspyling av tappepunkter som er sjelden i bruk, og fjerning av blindsoner og tappepunkter som aldri er i bruk.
Bruk av membranfilter
IRIS har også testet membranfiltre. Disse skal stoppe bakterier fra å komme inn i anlegget, men behandler i seg selv ikke eksisterende anlegg og er ingen desinfeksjonsmetode. Det ble faktisk oppnådd et høyere kimtall i vannet i anlegg med filter enn uten filter. Siden alle gamle rørsystem vil ha en god del beleggdannelse, så ville det være interessant om studiet ble foretatt etter en grundig rengjøring og desinfeksjon av anlegget. Installasjon av innretninger som stopper nye bakterier fra å komme inn vil ha liten effekt om man ikke samtidig fjerner eksisterende bakterier i anlegget.
Hanne T. Skiri.
(Foto: Jørn Søderholm)
Hva gjør Stavanger kommune videre?
Det er Stavanger kommune som har finansiert dette prosjektet. I følge artikkelen ”Forskning gir endring” i UniverS nr 1, 2010, har Stavanger kommune redusert sine tiltak for legionellaforebygging. Etter samtale med Espen Svendsen i Stavanger kommune, så har NorKjemi blitt orientert om at han ble feilsitert i UniverS. Det riktige skulle være at Stavanger kommune fokuserer på temperaturer i bereder og sirkulasjonsledninger, kvartalsvis desinfeksjon av dusjhoder med klor, gjennomspyling av anlegg som brukes sjeldent, halvårlige Legionella- og kimtallsanalyser, samt tiltak for å fjerne blindsoner. Alle disse tiltakene (med unntak av at de har fjernet tiltaket om varmtvannsflushing/sjokkoppvarming), er i henhold til anbefalinger man kan finne i veilederen fra Folkehelseinstituttet. Stavanger kommune velger m.a.o. å opprettholde de fleste av tiltakene som anbefales i veilederen, men gjør ingen tiltak for å rengjøre eller desinfisere hele anlegget (som i følge veilederen bør gjøres minimum halvårlig, samt når anlegget har vært ute av drift i over en måned).
Artikkelen nevner ikke hva som gjøres av tiltak for å sikre at man har høye nok temperaturer i hele anlegget. Etter NorKjemi sin erfaring, er det svært mange anlegg hvor det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende temperaturer. I enkelte anlegg er det dessuten større soner som alltid vil ha lave temperaturer (foroppvarmingsberedere og dusjer med ferdig blandet vann, f.eks. i treningsgarderober). Det er bekymringsfullt at Stavanger kommune i en slik studie ikke i større grad har undersøkt effekten av andre desinfeksjonsmuligheter enn varmtvann og at de nå velger å kutte ut varmtvannsflushing/sjokkoppvarming uten å erstatte dette med en annen desinfeksjonsmetode. Spesielt siden kommunen bl.a. drifter anlegg ved eldresenter og idretts- og svømmehaller med brukere som er i risiko for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet. Vår oppfordring er derfor at IRIS og andre forskningsmiljøer bør inkludere flere rengjørings- og desinfeksjonsmetoder i sine studier. Til slutt er det også viktig å understreke at man må kjenne anlegget sitt godt for å kunne gjøre en vurdering av hvilken metode som er mest hensiktmessig i hvert tilfelle. Slik kunnskap får man ved å gjennomføre en fullstendig risikovurdering, som i følge veilederen og Internkontrollforskriften bør gjentas minimum årlig.
Hanne Therese Skiri, Kvalitets- og HMS-sjef/Dr. scient., NorKjemi AS
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
