Energikonsulent Toren Søraas for Enova mener vannbårent er best. Med litt forbehold.

– Både Enova og jeg er grunnleggende positive til vannbåren varme. Men det er nok slik at det kan være både fordeler og ulemper med å velge dette til et bad. Hvilke løsninger man velger må sees i sammenheng med hvordan varmeanlegget er oppbygget.

Sivilingeniør Torben Søraas i Enerconsult AS i Narvik svarer på oppdrag fra Enova på oppvarmingspørsmål gjennom tjenesten ”Enova Svarer”. Han er i utgangspunktet positiv til vannbåren varme. Han stiller seg derfor tvilende til at det aldri skulle finnes muligheter for å velge vannbåren varme ved rehabilitering av bad, slik OBOS Prosjekt synes å mene.

Muligheter

– Det er klart at vannbåren varme har store miljøfordeler. Brukt i de rette sammenhengene gir det mange forskjellige muligheter. Men vannbåren varme vinner ikke i alle sammenhenger, verken på miljø eller økonomi, understreker Søraas.
Han mener det til og med kan være direkte uheldig å måtte kjøre det vannbårne varmeanlegget i sommerhalvåret. Spesielt der badet utgjør ofte en liten del av gulvarealet. Bruker man solfangere, er det imidlertid en annen skål igjen.
– Hvorfor blir dette så vanskelig å si ja eller nei til?
– På baderom ønsker de fleste av oss en ekstra høy temperatur i luften og på gulvgulvet. Bruker man høyere vanntemperatur for å få dette til på badet, kan det være uheldig for noen systemer. Kombisystemer som primært dekker tappevannsbehovet, og sekundært dekker vannbåren gulvvarme i bad og våtrom kan imidlertid være en aktuell løsning i lavenergiboliger og passivhus. Varmebehovet i våtrom varierer mindre over døgnet og året enn annen romoppvarming, og er derfor mer i fase med tilgjenglig solvarme.
– Hva med Ulven Borettslags satsing på vannbåren varme og biobrenselkjele?
– Det høres jo ut som om de har tenkt riktig og gått et godt stykke i riktig retning. Vannbåren varme med riktig tilpassede systemer i de enkelte byggene er avgjort en fremtidsrettet løsning, sier Søraas.

Lavenergi

Søraas viser til de systemene som er bygget og blant annet for lavenergiboliger og passivhus, der leilighetene får vannbåren gulvvarme på badet, og en radiator i stua som er koblet til varmtvannstanken på badet. Det skapes et enkelt system som forsyner hele leiligheten med varme, og solenergi kan dekke nesten 50 prosent av varmebehovet. I et forbildeprosjekt Enova kjørte i 2008 ble det bygget leiligheter som hver hadde to solfangere på taket, som primært gir varmtvann, men som også dekker noe av gulvvarmen på badet, samt varme til en radiator på stuen.
En kombinert sol-bioenergisentral med solfangere som grunnlast og biobrenselkjel som spisslast når det ikke er tilstrekkelig sol tilgjengelig kan dekke det termiske energibehovet til romoppvarming og tappevann. Hver leilighet kan så ha et forenklet og kostnadseffektivt vannbårent anlegg med vannbåren gulvvarme i bad og en liten radiator for å dekke resterende varmebehov.