Overraskende funn i undersøkelser: Smøremembran påskynder aldringen av veggboksenes gummimansjetter.

OSLO / REYKJAVIK: Det er et av hovedfunnene i undersøkelser seinorforsker Thale Sofie Plesser ved SINTEF Byggforsk har gjort. Hun har undersøkt hvordan kontakt mellom ulike membranprodukter og veggboksenes gummimansjetter påvirker aldringsprosessen i gummimaterialet som utgjør den viktige tettingen mellom vegg, vann og installasjon.
Hun orienterte om sine funn på den nordiske vannskadekonferansen sist høst.

Raskere aldring

– Hvordan påvirkes aldringsprosessen av kontakt med membranprodukter?
– Den går hurtigere. For eksempel ser vi at hardheten målt ved inntrykning (Shore A) øker mer for mansjettene som er i kontakt med membran enn for mansjetter som ikke er i kontakt med membran, sier Plesser.

– Hvilke forskjeller har du sett mellom ulike produkter? Fremstår noen av mansjettene som bedre eller dårliger enn andre?

– Noen mansjetter er bedre enn andre, men vi kan ikke på bakgrunn av forsøkene gå ut og anbefale bestemte gummityper over andre. Variasjonen i ytelse mellom mansjetter som inneholder samme polymer (f.eks. EPDM mansjetter) er like stor som variasjonen mellom mansjetter som inneholder forskjellige polymere (f.eks. EPDM sammenliknet med nitrilgummi), sier hun til Rørfag.

Hva skjer?

– Hva er det egentlig som skjer med gummimansjettene ifbm aldring?
– Kjemiske forbindelser som er tilsatt gummien for at den skal ha de ønskete egenskapene under fremstilling og som ferdig produkt, fordamper eller går over i membranen. Konsekvensene av dette varierer avhengig av hvilke type kjemiske forbindelser som forsvinner. Dersom det er en mykgjører som forsvinner vil gummien bli hard og sprø. I et tilfelle har vi sett at en mykgjører fra en nitrilgummi har gått over i membranen, noe som vil ha neagtive konsekvenser for mansjettene, men som også kan ha negative konsekvenser for membranen, sier hun.

På produkter laget av styren-butadien-gummie kan det se ut som om det skjer en kjemisk endring i selve polymeren, slik at denne forandrer sin kjemiske struktur. Denne endringen sees bare der hvor gummien er i kontakt med membran. Hva det egentlig betyr i praksis er uklart.
– Vi må studere dette nærmere før vi kan si noe om konsekvensene av slik strukturendring, men de er neppe positive for gummiens bruksegenskaper, sier Plesser.

På den ene mansjetten av EPDM viste undersøkelsen også at den kjemiske strukturen til polymeren forandrer seg. I dette tilfellet skjer denne endringen både med og uten kontakt med membran. Men endringen er mer omfattende der polymeren er i kontakt med membranen.

I praksis?

– Hvordan kan man omsette dine funn i praktiske konsekvenser for utøvende aktører i byggebransjen? Hvilke hensyn må man ta? Er det evt informasjon som er viktig å skaffe til veie?
– Alle nye produkter bør prøves i det miljøet det skal brukes. Det holder ikke at gummiens egenskaper prøves alene, de bør også prøves etter at gummien har vært i kontakt med den eller de membranene de skal være i kontakt med. Forsøkene viser hvor viktig det er å utføre systemprøvinger. Det vil si.prøvinger der hele systemer sees i sammenheng. Prøving av mange enkeltkomponenter hver for seg som så settes sammen etterpå er ikke tilstrekkelig.
Hvis man prøver mange enkeltkomponenter hver for seg kan det senere dukke opp overraskelser fordi komponentene påvirker hverandre negativt, sier Plesser.

For å være på den sikre siden er det i alle fall én ting man kan gjøre: Holde seg til ett system, og bare bruke komponenter fra samme system og leverandør i én installasjon.
– Funnene i dette studiet bekrefter at det systemfokuset som har vokst frem de siste årene i forbindelse med utarbeidelse av Tekniske Godkjenninger for byggeprodukter er riktig. SINTEF Byggforsk kommer til å arbeide videre med systemtankegangen, sier Thale Plesser.

Detaljer fra undersøkelsen kan leses i presentasjonen Thale Plesser viste i Reykjavik, som kan lastes ned fra linken under.