(Foto: Jørn Wad)
Ulven Borettslag i Oslo helt i front på miljøsiden. Går tvert imot OBOS' motvilje, og satser tungt på vannbåren varme. Til og med Høyesterett har velsignet borettslagets satsing.
jwad@online.no
OSLO: – Vi er kjempeglade for tidligere styrers fokus på miljø, og vi ønsker å føre denne linjen videre. At man satset på vannbåren varme under rehabiliteringen av badene, var helt glimrende. Det er virkelig godt å bo hos oss, takket være at tidligere styrer har vært fremsynte!
Leder i Ulven Borettslag, Martin Fjordholm, kan ikke få fullrost styrene som har sitter før ham, og som i 2003 tok beslutningen om å velge vannbåren varme i badene når de skulle renoveres. For ham er det helt utenkelig at man skulle ha vurdert elektrisk oppvarming seriøst.
Styret i Ulven borettslag er fornøyd valgene deres forgjengere har gjort. Fra venstre styreleder Martin Fjordholm, nestleder Jan-Tore Ljøstad, sekretær Ida Skyrud, Wenche Jønland og Akbar Tirna.
(Foto: Jørn Wad)
Utenkelig
– Elektrisk? Hmm, ja vis man på død og liv vil betale en masse ekstra, så gjerne for meg. Men jeg vil i alle fall ikke gjøre det, sier Fjordholm.
Han vil nødig legge seg opp i hva andre borettslag velger å gjøre, men forteller gjerne om konsekvensen av de miljøvennlige valgene styret i hans borettslag har gjort. Og han kan kategorisk slå fast at det ville vært helt utenkelig å velge elektrisk oppvarming på badene, om de skulle gjort det i dag.
– I stedet går vi mye lenger i miljøtankegangen, og tester nå ut luft til vann-varmepumper. Foreløpig med svært positive resultater. Oppussingen som ble gjort for noen år siden, medførte også en isolasjonsgevinst fordi vi la på isolasjon og ekstra teglstein utenpå bygningene. Så når jeg, som har en stor 4 roms leilighet, får strømregning en eneste gang i året, tror jeg den er på 1500-2000 kroner. Det sier vel sitt at jeg ikke helt husker hvor stor den er. Den er ikke viktig rett og slett, sier han.
Fjordholm medgir at husleien blitt litt større på grunn av borettslagets miljøsatsing. Men totalt sett har den enkelte beboer spart inn tusenvis av kroner hvert år likevel.
– Investeringen i miljøløsningen vannbåren varme er noe av det smarteste vi kunne gjøre, sier han.
Ikke akkurat noen ballsal. Men badene er etter rehabilitering blitt gode og funksjonelle. Og med den behagelige gulvvarme med vannbåren varme som OBOS Prosjekt ikke vil ha.
(Foto: Jørn Wad)
Fremsynt
– Hva vil du si til borettslagsledere som nå skal vurdere rehabilitering?
– Vær framsynte! Tenk 20 år framover. Hvordan ser kostnadsbildet ut da? Dere kommer ikke til å være i tvil, sier Fjordholm entusiastisk.
Han har med seg et enstemmig nåværende styre i denne vurderingen. Ettersom de har et energisamarbeid med Helsfyr borettslag, vil innsparingene på energisektoren også få konsekvenser for dem.
– Vi kjører en test på varmepumpe nå og har foreløpig gode resultater, skyter John Arild Trolid inn. Sammen med kollega Johan Stene er han vaktmester for borettslaget, og er levende opptatt av energistyring.
– Det er her pengene ligger. Vi har et samarbeid med en energimegler oppe i Alta, og fikk akkurat inn en melding om at vi vil spare 13,2 ør per kilowatt ved å fyre med olje i stedet for strøm i dag. Vi følger prisbildet tett, og har både en elektrokjele på 2.500 kWh og tre oljefyrte kjeler på fra 580 til 1550 kWh, sier Trolid.
Disse kjelene vurderes nå fyrt med bio-olje, på grunn av miljøfaktoren. Dette vil i så fall bety noe grovere rør og utskifting av noen dyser, fordi bio-olje er litt mer tyktflytende. Men det kan se ut som om man går i den retningen.
Opplegget for vannbåren varme er verken komplisert eller vanskelig i drift, mener vaktmestrene i Ulven borettslag.
Foto: Jørn Wad
Energistyring
– Sparer dere energi på varmepumpene da?
– Nå skal vi se, sier han lurt, og snur seg mot PCen der forbruket monitoreres fortløpende. Han klikker seg inn, og myser litt for å lese helt korrekte tall:
– Vi kjører to blokker parallelt, for de er helt like, og dermed direkte sammenlignbare, forteller han.
Og kan melde om at i blokka med varmepumpe ble det akkurat nå forbrukt 31 kWh, mens blokka uten varmepumpe dro 51 kWh. Noen ganger er utslagene enda større. Så nå vurderer man 18 slike 300 kWh varmepumper i Ulven borettslag. Og dersom Helsfyr hiver seg på, vil det være behov for ytterligere 8 pumper.
– Det er klart det er en investering, for hver av pumpene koster vel rundt en halv million med smått og stort. Men når man kan spare dem inn så fort som det ser ut til å være tilfellet her, kan jeg ikke skjønne det er noe å lure på, sier Trolid.
Han ser fram til å få opplæring på varmepumpene, men foreløpig er det bare leverandøren som kjører testpumpen.
Hvis folk så gjerne vil betale en masse dyre strømregninger, må de gjerne satse på elektriske varmekabler. Jeg er glad tidligere styrer har vært framsynte, sier styreleder Martin Fjordholm i Ulven borettslag.
(Foto: Jørn Wad)
Enøk-analyse
– Vi hadde en enøkanalyse her, og den var veldig positiv, sier Martin Fjordholm stolt.
Det viste seg nemlig at om man holder varmepumper unna, hadde ikke borettslaget noe potensial for å spare energi i det hele tatt. De har gjort alt riktig.
– Det er vi stolte av, sier han.
Fjorholm understreker at han er svært fornøyd med den jobben tidligere styrer har gjort. Den tunge satsingen har ikke gått helt knirkefritt internt i borettslaget. En av beboerne har vært kritisk til styrets valg i forbindelse med våtromsårehabiliteringen, og gikk til sak. I 2008 avviste Høyesteretts kjæremålsutvalg å ta saken inn for Høyesterett.
– En av beboerne var svært i mot at borettslaget skulle gjøre de valgene vi gjorde, og stilte spørsmål ved om man kunne gjøre slike fellesskapsbeslutninger. Men det har altså Høyesterett slått fast at vi kunne, smiler Fjordholm før han rusler inn til dagens styremøte.
Kanskje er det flere miljøtiltak som står på agendaen?
