(Foto: Jørn Søderholm)
Vannbåren varme, solfangere og varmegjenvinning fra gråvann. Snart blir passivhus TEK-standard. Det kan bli god butikk for rørleggere som er litt på hugget.
jorn@skarland.no
LIER: At vi skal fortsette å bygge hus er det liten tvil om. Like sikkert er det at husene går mer og mer mot lavenergibygg. I en temmelig nær framtid vil en stor andel av husene vi bygger være passivhus. Det vil si hus som bruker ”nesten ikkeno” energi til oppvarming. Hva betyr egentlig det for prosjekterende og teknisk utførende i VVS-sektoren?
Arktitekt Bengt G. Michalsen har en god del av svaret på det spørsmålet.
Hele huset varmes opp av to radiatorer og vannbåren gulvvarme på bad og i stuen nede.
(Foto: Jørn Søderholm)
Revisjon
– I forbindelse med TEK 07 sa Regjeringen at den vil revidere TEK hvert femte år heretter i stedet for hvert tiende. Som det nå ser ut blir lavenergihus standard allerede i 2012, og det er anbefalt fra Lavenergiutvalget at passivhus blir standard i 2017. Men noen politiske krefter arbeider for at passivhus skal bli standard allerede i 2012. Teknisk utførende kommer til å havne på hælene om de ikke setter seg inn i passivhusteknikken, sier Michalsen.
– Men hva betyr det egentlig i praksis? Hvor mye må utførende omstille seg og lære seg av nye ting for å kunne bygge passivhus?
– Omstillingen behøver ikke bli så stor. Utførende må bare oppdatere sin kunnskap om byggeteknikken og rekkefølgen byggeoperasjoner gjennomføres i. Passivhus MÅ prosjekteres før bygging, og utførende i rør og el må blant annet være betydelig mer bevisste når det gjelder gjennomføringer som punkterer husenes klimaskall, sier Michalelsen.
Som eksempel på det siste nevner han hans eget firmas byggeprosjekter. Dersom en håndverker borer et hull uten å spørre først, så blir håndverkerfirmaet ilagt en ”straffebot” på 10 000 kroner.
Han råder teknisk utførende til å ligge i forkant av utviklingen mot passivhus.
– Følg med og gå på kurs. At lavenergi- og passivhus kommer for fullt er det ikke tvil om. De som holder øynene åpne på dette området kommer til å få mye å gjøre, mener han. Han oppfordrer interesserte til å bruke opplæringstilbudene fra Enova og Husbanken, eller ta kontakt med Fagsenteret i Lier.
Varmen fra avløpsvannet gjennvinnes med en varmeveksler fra Oso (nederst). Utviklingsingeniør David Zijdemans i Oso (stående) gleder seg over å se den nye varmesentralen EP2 400 i bruk.
(Foto: Jørn Søderholm)
Spesialist
Michalsen er arkitekt i firmaet BGM Arkitekter, som har spesialisert seg på passivhus. Han utgjør dessuten halvparten av Aktiv Energi AS. Nylig åpnet sistnevnte et flunkende nytt kunnskapssenter om passivhus i Lier. Senterets hensikt er å formidle kunnskap om passivhus/fremtidens hus til privatpersoner og profesjonelle aktører innen byggebransjen.
– Gjennom årene har vi samlet en hel del erfaring og kunnskap om passivhus. Vi har hele tiden savnet muligheten til å finne denne kunnskapen på ett sted, sier han.
Og det er dette ene stedet han mener de nå har etablert. Kunnskapssenterets lokaler er et nytt bygg nær Lierbyen i Buskerud; ”Huset på Haugen”. Det er på størrelse med en enebolig på tre etasjer. Øverst og nederst er det leiligheter, mens etasjen i midten er kombinert visningshus og kontor for Fagsenteret. Her skal også arkitektkontoret ha et avdelingskontor.
Bygget er oppført som en massivtre-konstruksjon, etter Holz 100-systemet (massivtreelementer sammenføyet med treplugger). Utenpå dette er det montert 25 cm Rockwool Flex veggsystem som utvendig isolasjon. Det gir et klimaskall uten kuldebroer. Helt ytterst er det montert panelkledning.
Prinsippskisse av varmeanlegget i bygget.
(Illutrasjon: Oso)
Ukomplisert
De tekniske løsningene i huset er det ikke veldig mye hokus pokus med. Sanitærinstallasjonen er et vanlig rør-i-rør-anlegg. Det lille som trengs av oppvarming foregår med et vannbårent varmeanlegg, med gulvvarme på bad og i stuen nede og et par sentralt plasserte radiatorer i mellometasjen. Mer varme trengs ikke. Varmegjennomgangen i yttervegger og tak er minimalisert, og superisolerte vinduer fjerner alle spor av kaldras.
– Hvilke krav stiller bygging av passivhus til tekniske installasjoner?
– Man kan i prinsippet selv bestemme nivået på tekniske installasjoner. Definisjonen på passivhus regulerer energiforbruk til oppvarming av ”klimaskallet”. Det skal også installeres ventilasjon med høy virkningsgrad. Det lave energiforbruket gjør det mulig å bygge enkle installasjoner til varme, og byggherre skal kunne spare penger på dette, sier Michalsen.
Varmekilden er enklest mulig: En dobbelmantlet varmtvannsbereder med elektrisk varmeelement og fordeling til radiatorer og gulvvarme. Men den har to viktige supplement: 12-15 kvadratmeter solfangere integrert i fasaden i 3. etasje og en gråvannsvarmegjenvinner fra Oso. Alt gråvann fra dusj, vask og vaskemaskin går gjennom denne, og løfter temperaturen på vanntilførselen til varmtvannsbereder fra 5–8 grader opp til over 20 grader.
Kunnskapssenteret for passivhus har kommet i stand i tett samarbeid med leverandører.
Varmesentral
Varmtvannsberederen er den nyeste kombinerte energisentralen fra Oso: EP2 400. Den er konstruert for å tilkobling av solfangere, og er i utgangspunktet beregnet for bruk med varmepumpe. Men i ”Huset på Haugen” har de altså regnet ut at energiforbruket ikke forsvarer den ekstra investeringen i varmepumpe, og i stedet satset på elektrisk oppvarming av vannbåren varme.
VVS-arbeidet er utført av Gran VVS
– Det finnes flere ulike typer solfangere. Felles for dem alle er at virkningsgraden reduseres ved økende temperatur i fangeren. Derfor leverer solfangeren alltid varme i laveste temperatursone i EP2 400. Dersom solfanger leverer mer varme enn det som tas ut i
tanken, stiger temperaturen og solfangeren vil levere varme i neste temperatursone, sier Oso selv om konstruksjonen i varmesentralen.
Solfangerne er selvkonstruerte og helt integrert i fasaden.
– Virkningsgraden er kun 10 prosent lavere enn prefabrikkerte solfangere, som er modulbaserte og vanskelig lar seg fasadeintegrere, sier arktitekten.
– Hvilken betydning tror du vannbårne varmesystemer kommer til å ha/få i den kommende utviklingen mot lavenergi-/passivhus?
– Pr i dag mener jeg vannbåren varme er den riktigste distribusjon av varme til alle typer bygg. Ikke minst fordi man kan endre energikilde underveis, fra elektrisk til bio, gass, solvarme og så videre. Likevel vil det nok etter hvert utvikles gode måter å distribuere varmen på gjennom ventilasjonslufta hvor vi også enkelt kan ha individuelle temperaturer i enkelt rom, slik som f.eks soverom. Dette er også en helt vanlig måte å fordele varmen på i hele Europa.
–Hvordan vil vannbårne systemer stå seg i konkurransen mot elektrisk oppvarming, med det lave energibehovet i passivhus?
–Det er i dag liten tvil om at elektrisk oppvarming av vannet har de laveste investeringskostnadene og med enkel styring og drift. Men etter hvert som el prisen vil øke vil vi nok tenke mer og større utstrakt bruk av solvarmen. Etter hvert også strøm fra solceller og andre systemer som kogenereringsanlegg for eksempelvis biobrensel eller brenselcelleteknologi. Men mye av dette ligger nok noe frem i tid, og man vil også mer ta i bruk små lokale fellesanlegg for oppvarming og el-produksjon fra fornybare energikilder. Det foregår en rivende utvikling og forskning på disse områdene. Det er i dag er for lite utvalg av oppvarmingssystemer, varmepumper, pelletskjeler og andre energikilder som gir ”liten” nok effekt for å kunne fungere optimalt i disse nye byggene med så lite energibehov. Men også her er en rivende produktutvikling.
– Hvilket råd vil du gi aktører i VVS-bransjen som ønsker å styrke vannbårne systemers rolle overfor elektrisk oppvarming?
– Det første og beste rådet er å tilegne seg erfaring og kompetanse på området, og til enhver tid være oppdatert på den rivende utvikling som nå foregår på området. Uten å gi profesjonelle og oppdaterte råd til kunden vil man fort ”falle bakpå” og miste markedet. Man må se på den utvikling som nå skjer som spennende med nye utfordringer som vil gi mange nye områder å drive forretningsvirksomhet på . Den som er i forkant av utviklingen vil lede løpet!
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
