NRL rykker ut mot dårlig utdanningsopplegg i rørfaget. Se hvor mange timer faget har tapt.

Pressemelding fra NRL:

– Norge trenger flere håndverkere, sier Kristin Halvorsen til VG 4. Februar.
Dessverre tyder fraværet i skolen, og frafallet fra dagens yrkesutdanning på at noe er alvorlig galt med dagens undervisningsmodell. Relevant teori, engasjerte lærere og motiverte elever er oppskriften – og den er allerede utprøvd i rørleggerfaget.
– Det er ikke læreplanene det er noe galt med, sier teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening – VVS (NRL), Ole Larmerud. – Problemet er i hovedsak utdanningsstrukturen. Med Kunnskapsløftet kom sammenslåingen av flere svært ulike byggfag, noe som førte til at elevenes valgte studieretning ble vannet ut. Dagens Vg1-elever ved Bygg- og anleggsteknikk har eksempelvis kun 6 timer per uke satt av til spesialisering innenfor sitt foretrukne fagfelt, f. eks rørfag. De som fortsetter på Vg2, har 9 timer spesialisering per uke, de resterende timene består av felles programfag og allmennfag.

– Dette virker demotiverende på både elever og lærere, forklarer Larmerud. – Disse elevene har foretatt et yrkesvalg som bør respekteres og har ikke behov for å sette seg inn i x antall andre fag.

Gode erfaringer

Rørleggerbransjen har aldri ment at elevene ved yrkesfag skal fritas for teori.
– Vi ønsker oss derimot mer relevant teori, sier Larmerud og hilser Kristin Halvorsen velkommen etter.
Allerede i 1997 søkte NRL og Opplæringskontoret for rørleggerfaget (Oslo og omegn), om godkjenning av et prøveprosjekt for alternativ grunnopplæring for rørleggere. Prosjektet hadde oppstart i 1999 i samarbeid med Sogn vgs.

Denne alternative opplæringsmodellen gikk ut på å tilrettelegge utdanningen etter rørleggerfagets interesse og skoleverkets krav. Den alternative modellen hadde samme læreplaninnhold og teoripensum som den gjennomgående læreplanen for tekniske byggfag - rørfag. Forskjellen var at modellen var bygget opp som et vekselløp mellom kontraktfestet praksis i bedrift og modulbasert teoriundrevisning. Allmennfagene var i den grad det var mulig knyttet opp mot faget, men gikk ikke på bekostning av den generelle studiekompetansen.

Fornøyde

Konklusjonen etter prøveprosjektet – som varte i tre år og utdannet to elevkull, var at bedriftene, skolene og elevene var svært fornøyde.

• Teoriundervisningen fulgte den faglige utviklingen og modningen til ungdommen
• Bedriftene lærte tidlig å kjenne lærlingen og kunne følge ham/henne bedre opp
• Skole, opplæringskontor og bedrifter ble knyttet nærmere hverandre
• Bedriftene kunne følge opp elevens/lærlingens kompetanse på en bedre måte
• Skolene kunne lettere rekruttere fagfolk til lærere fra arbeidslivet
• Langt bedre motivasjon og trivsel for alle involverte parter

Norske Rørleggerbedrifters Landsforening oppfordrer Kristin Halvorsen til å sette seg inn i de erfaringene som allerede er gjort på området. – Vær så god, Kristin, du må gjerne kopiere vår alternative grunnopplæring og ta del i våre erfaringer med samarbeid mellom skole, bedrift og opplæringskontor, sier Ole Larmerud.

Omdømme og yrkesstolthet

I tillegg til det høye frafallet fra yrkesutdanningene er klassene preget av høyt fravær.
Fravær indikerer et holdningsproblem og kan knyttes til motivasjon. Dersom videregående skole klarer å tilby elevene en utdanning som er mer i tråd med det yrkesvalget de har tatt, bør det påvirke den negative statistikken. Det bør også stilles strengere krav til elevene, i form av deltakelse og læringsvilje.
Flere av NRLs medlemsbedrifter uttrykker bekymring for dagens lærlinger. Samtlige av de spurte bedrifter bekrefter at fravær, samt orden og oppførselskarakter, er det første de ser etter når de skal ansette ungdom. Dersom trenden med høyt frafall og høyt fravær på de som gjennomfører fortsetter, vil det i verste fall føre til at flere bedrifter takker nei til unge lærlinger, og heller velger godt voksne som skal omskolere seg. Det vil få svært negative konsekvenser for samfunnet, all den tid vi allerede i dag har et økende behov for nye hender og hoder. Det viktigste for unge rørleggeraspiranter er holdningen de har til faget og et ønske om å gjøre en skikkelig jobb.

– Man kommer ingen vei med toppkarakterer i denne bransjen, dersom gode holdninger, respekt for erfaringsbasert kunnskap og yrkesstolthet mangler, avslutter Larmerud.