Ny vannskaderekord i 2009. Feilmontering og gamle anlegg får hovedskylda. Kaffemaskiner og vannkjøleskap rykker inn som nye storskadere. Lekkasjestopp-krav i nye TEK.
jorn@skarland.no
Fjoråret viste rekordstore erstatninger etter vannskader. Feilmontering og gamle anlegg får mye av skylden for nærmere 70.000 plutselige og uforutsette vannskader, som har kostet samfunnet milliarder av kroner. Kaffemaskiner og kjøleskap tilkoplet vann er nye skadeårsaker, heter det i en pressemelding sendt ut på vegne av Waterguard AS.
Dramatisk
– Det har vært en dramatisk økning av vannskade-erstatningene de siste årene. Siden 2005 har det vært en økning i erstatninger på over 60 prosent, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
– Privatboliger og hytter har langt bedre standard enn før, og dette fører til at det blir dyrere å utbedre skadene på bolig og inventar. Vi har også mange flere tappepunkter og mer sanitærutstyr enn tidligere.
– Forsikringen dekker vannskader som oppstår plutselig og uforutsett. Skader som skyldes for eksempel drypplekkasje over tid erstattes ikke, sier hun i pressemeldingen.
Svært mye av økningen av vannskader skal komme fra teknisk utstyr plassert i rom uten sluk. Dette var tidligere bare oppvaskmaskiner og vaskemaskiner. I de senere årene har kaffemaskiner og kjøleskap med isbitmaskiner kommet inn som en nye skadeårsaker ettersom de er koblet til vann. Særlig skal kjøleskap tilkoblet vann ha blitt rene lekkasjebomber.
Uten sluk
Den nye tekniske forskriften, som trer i kraft 1. juli 2010, har endringer som tar høyde for at slikt utstyr er et stort problem. I den nye forskriften heter det at det i rom med vanninstallasjoner kreves automatisk lekkasjestopper dersom det ikke er vanntette gulv og sluk. Lekkasjestopper blir altså et krav fra 1. juli, men eldre anlegg er minst like utsatte som før. Det tar blant annet forsikringsselskapet If konsekvensen av i sine nye sikkerhetsforskrifter:
”Kjøleskap, kaffe- og isbitmaskiner og lignende utstyr som er tilkoblet vann, skal ha automatisk avstengning med føler i områder hvor lekkasje kan oppstå. Leverandørens vedlikeholdsplan skal følges.”
Dermed gis reglene i den nye tekniske forskriften tilbakevirkende kraft for forsikringskundene. Kunder som bryter sikkerhetsforskriften vil normalt få avkorting av erstatningen. Nå må alle, som har vanntilkoplet utstyr for eksempel på kjøkkenet, montere automatisk vannstopper.
Lekkasjer fra vanntilkoblede kjøleskap oppstår ofte som skjulte skader bak innredningen og kan ende opp som svært dyre skader. Og dersom lekkasjene ikke er ”plutselige og uforutsette”, har forbrukerne nok et problem med forsikringsselskapene.
Voldsom skadeøkning
I norske eneboliger økte erstatningsutbetalingene de ni første månedene i 2009 med 13 prosent til nesten 1,3 milliarder kroner, melder Finansnæringens Fellesorganisasjon. Tallene omfatter ikke vannskader i næringslivet. Det er dessuten en mengde skader som ikke omfattes av forsikringene både som følge av avskrivninger og fordi en skade skal være plutselig og uforutsett. Det vil si at skader som utvikler seg langsomt for eksempel utette våtromsmembraner ikke dekkes av forsikringen.
– Alle rør vil før eller siden lekke, sier forskningsleder Lars Erik Fiskum ved Vannskadekontoret, Sintef Byggforsk. Han mener antallet vannskader i 2009 blir nær 70.000 og vil koste nær 3 milliarder kroner.
– Det er mange utslitte installasjoner i Norge. Det ligger gamle rør inni vegger og mye av disse er både 60 og 70 år gamle. En dag er de utslitte. Om man vil unngå vannskade må de skiftes ut før de er utslitt. Dette er en skadetype vi ikke har hatt tidligere, men nå har installasjonene stått så lenge og belastningen er større enn da de ble bygget.
Fiskum mener skjulte kobberrør er den virkelig store faren.
– Når du ser lekkasjen, er skadene allerede store.
– I blokkleiligheter er man veldig ofte opptatt av å skifte avløpsrør som er synlige. Men det er rør under trykk som utgjør faren.
Fiskum mener det er to hovedårsaker til at vannskader oppstår. Elde og slitasje på rør og tilkoplet utstyr er en vesentlig årsak. Dernest kommer feil montering.
Krav om dokumentasjon
Fiskum mener rørleggerne har et ansvar for at bare godkjente produkter benyttes. Det er et krav at alle produkter skal være dokumentert både i forhold til egne egenskaper og til produkter de skal koples til.
– Kravene i forskriften er at det bare skal bruke godkjente og sertifiserte produkter. I den nye forskriften (TEK) som kommer til sommeren blir dette enda tydeligere. Produsenten skal sørge for dokumentasjon. Deretter blir de testet og sertifisert av oss. På www.sintefcertification.no kan alle kontrollere om produktene er sertifisert.
– En rørlegger som bruker produkter som ikke er godkjente, kan risikere å få regresskrav fra forsikringsselskapet. Det spiller ingen rolle hvor produktene er kjøpt, men om de er godkjente.
– Skader som skyldes monteringsfeil og frost bør vi kunne unngå.
Elde
– Vi har bedt grossistene bekrefte at de bare selger godkjent produkter. De sier ja, men har ikke villet bekrefte det til nå, sier teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL).
– Produkter som ikke er godkjente vil ofte være billigere og skape et press overfor rørleggeren. Noen forbrukere kjøper inn materiell selv og presser på for å få rørleggerne til å montere. Vi er ikke så opptatt av hvem som leverer produktene, men om de er godkjent og sertifisert. Rørleggerne blir nok ikke lurt, men det kan også være lett å ta feil, mener han.
Larmerud sier det er helt håpløst å vite når et anlegg er så gammelt at det blir risikabelt å bruke. Plastrør fra 70-tallet må kanskje skiftes etter ti år. Noen støpejernsrør kan stå i hundre år, mens andre må skiftes ut langt tidligere. Han mener vannhastighet og vannkvalitet i kombinasjon med feil materialkvalitet kan føre til korrosjon, og dermed redusere installasjonens levetid. I tillegg har det også noe å si hvordan anleggene er prosjektert og installert og hvordan det omliggende miljøet er.
– Det er ingen entydige svar. Dette må kontrolleres i det enkelte tilfellet. Det finnes eksempler på eldre anlegg som står bedre enn de som leveres i dag. Samtidig kan identisk utstyr og materiell være utskiftingsklart med mange års mellomrom avhengig av hvor det er brukt.
– Det var enklere i gamle dager da alle rør lå åpne. Du tar jo ikke opp en vegg for å se hvordan røret ditt har det.
– Jeg så nylig en varmtvannsbereder som ble installert i 1952. Den er fortsatt i drift. Det er eksepsjonelt. Beredere som i dag er 15 år eller eldre bør vurderes for utskifting, mens nyere beredere vil holde lenger, avslutter Larmerud.
