Raufoss Water & Gas eneste bransjeaktør i endring av NS-standarden om hamp-rørdeler i messing. SINTEF Byggforsk kritisk, mener Standard Norge har sviktet i infojobb.

Oppdatering:

Standard Norge orienterer om prosessen bak revidert NS 1757. Inviterer til åpent møte om standarden og prosessen tirsdag 19. januar.

RAUFOSS: Produktsjef Jan Kirsebom i Raufoss Water & Gas AS (Isiflo) retter i et leserinnlegg før jul sterk kritikk mot svenske Ezze. Det er en av Raufoss W&G sine argeste konkurrenter, som produserer messingrørdeler til det norske og europeiske markedet. I leserinnlegget anklager Kirsebom Ezze for regelrett bløff i forbindelse med markedsføring av messingrørdeler gjennom grossister. Les hele innlegget på side 6.

Fellesnumre

Et hovedpunkt i kritikken knytter seg til at delene selges på nummerserien 501 i NRF-databasen. Denne skal være forbeholdt produkter som er godkjent etter den særnorske standarden NS 1757, om rørdeler for hamping. Denne standarden ble vedtatt etter en rekke tilfeller av skader som følge av at tynnveggede messingdeler sprakk når de ble montert med hamp. Norske Rørgrossisters Forening bekrefter at 501-nummerserien i NRF-basen gjelder produkter produsert etter NS 1757.
Markedssjef Joakim Stigson i Ezze imøtegår kritikken fra konkurrenten. Han kjenner seg ikke igjen i Kirseboms beskrivelse, og understreker at Ezzes produkter har SINTEF-godkjenning i henhold til standarden. Stigson stiller seg kritisk til Kirseboms hensikt med utfallet.
– Han forsøker via media å skaffe enerett på sine egne deler. Hvis det finnes uregelmessigheter ved produkter, så skal dette meldes til bransjens kjente kontrollinstanser. Disse skal i så fall bedømme og måle korrekt. Men i dette tilfellet er det snakk om noe helt annet, mener Stigson.

Endret standard

Etter at en artikkel om dette ble publisert på Rørfags nettutgave har det i deler av bransjen blitt stilt spørsmålstegn ved standarden som gjelder messingrørdeler for hamping. Denne standarden ble endret i 2008, tilsynelatende uten at så mange andre enn Raufoss Water & Gas har vært klar over det.
Til gjengjeld har Kirsebom og Raufoss Water & Gas vært grundig involvert i revisjonsprosessen: Det var nemlig de som tok initiativ til endringen, de satt i gruppen som gjennomførte endringene og det var de som betalte Norsk Standard for arbeidet med revisjonen av NS 1757.
– Ja, jeg var med. Initiativet ble tatt av RWG, da den gamle standarden gjorde det vanskelig å måle minimum veggtykkelse, sier Jan Kirsebom til Rørfag.
Gruppen som reviderte standarden besto av Kirsebom selv, en kollega fra Raufoss Water & Gas og en eller to personer fra Standard Norge.

– Ulogisk

SINTEF Byggforsk har til deres store forundring ikke fått vite om endringene i standarden.
– Det er til de grader ulogisk at vi ikke har fått vite noen ting. Verken at revisjonen var på gang eller at den har resultert i endrede krav, sier Alf Furulund i SINTEF Byggforsk.
Han ble klar over endringen først da Rørfag tok opp saken like før jul.
Furulund er kritisk til Standard Norges manglende informasjon om den reviderte standarden, og han mener Kirsebom og Raufoss opptrer uredelig overfor en konkurrent.
– Kirsebom har sittet i gruppa som har revidert standarden. Raufoss har hatt god tid til å endre produksjonsutstyret og ellers forberede seg, mens Ezze i følge dem selv ikke har visst noen ting, sier han.
En viktig forskjell mellom 2002-versjonen og 2008-versjonen av standarden er ulike måter godstykkelsen måles på. Furulund har undersøkt om det er noen reell forskjell på kravene i de to utgavene, eller om det kun er en innføring i enklere måleteknikk for å dokumentere godstykkelse.
– En foreløpig måling av en rørdel tyder på at kravene til godstykkelse på en 1/2" rørdel med innvendig gjenge har en nominell økning på 0,15mm i den nye standarden, sier Furulund til Rørfag.

Liten endring

Han mener det er kritikkverdig hvis produsenter må gjøre kostbare forandringer på maskiner for å oppnå en så liten endring i godstykkelse.
– Jeg kan heller ikke skjønne at å måle utvendig dimensjon på en rørdel er korrekt målemetode for å finne godstykkelse. Dersom det er boret skjevt i rørdelen, tar ikke målemetoden hensyn til dette, og man kan risikere å akseptere en rørdel med meget varierende godstykkelse.
Furulund har kontrollmålt ½” nippelmuffer fra Ezze. Resultatet av den målingen er ikke så hyggelig for Ezze, uansett hvilken versjon av standarden man måler etter.
– Målinger viste at godstykkelsen på den innvendige delen av rørdelen ikke tilfredsstilte kravene til godstykkelse i noen av NS 1757-utgavene. Som i alle slike saker sender vi avviksmelding på den ene rørdelen til Ezze og kontrollinstansen Statens Provningsinstans, sier Furulund.
Han understreker at dette gjelder denne ene rørdelen. Hele produktspekteret er på 30-40 ulike varianter, hvorav kun denne ene altså er undersøkt i denne sammenheng.

Interessenter

Standard Norge bekrefter at NS 1757 ble revidert etter forslag fra Raufoss Water & Gas, og at produsenten selv satt i gruppen som endret standarden. Bredere representasjon enn det var det i følge Standard Norge ikke mulig å skaffe på det tidspunktet.
– Det var ikke mulig å finne andre interessenter. Informasjonen fra forrige revisjon ga heller ikke grunnlag for å finne andre interessenter, sier Christian Holthe. Han er markedssjef for samfunn, industri og petroleum i Standard Norge.
I en epost utdyper han ytterligere:
– En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper, og gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. En standard er et forslag til en valgt løsning og er ofte frivillig å bruke. Standardiseringsarbeidet baseres på åpenhet, frivillighet og konsensus. Standardiseringsarbeidet foregår som prosjekter, også ved revidering av en eksisterende standard. Som aktiv deltaker i standardiseringsarbeidet har man det beste utgangspunktet for å informere og å påvirke innholdet i standarder som har betydning for ens virksomhet. Deltakelse i standardiseringsarbeidet må i utgangspunktet dekkes av den enkelte deltaker/bedrift. Dette gjelder også i hovedsak finansiering av Standard Norges arbeid. Standardiseringsarbeidet/revisjoner foregår etter bestemte prosedyrer. Standard Norge er forpliktet til å offentliggjøre alle standardiseringsprosjekter og nye standarder. Dette skjer blant annet gjennom høringer.
Det eksisterer ingen nasjonal komitè på dette området, og det er heller ikke registrert faste interessenter for oppfølging/høring etc. Standard Norge forholdt seg i denne sammenheng til en sentral nasjonal aktør, og at eventuelle avvikende synspunkter ville bli fanget gjennom høringsprosessen. Standard Norge hadde ved foreslått revisjon ingen kunnskap om andre aktuelle aktører, skriver Holthe i eposten.

Raufoss-finansiering

Han understreker at denne fremgangsmåten ”ikke avviker vesentlig” fra normal prosedyre i revisjon av norske standarder der det er få eller fraværende interessenter. Revisjonen har blitt finansiert med penger fra Raufoss Water & Gas.
– Også det er helt normal prosedyre der annen hel- eller delfinansiering ikke er mulig. Standard Norge er en privat og ideell organisasjon der alle innkommende midler tilbakeføres standardiseringsarbeidet, sier Holthe.
Forslaget til ny standard ble lagt ut på offentlig høring hos Standard Norge 18. februar 2008, med svarfrist 20. april. Samtidig som den ble gjort tilgjengelig, ble forslaget sendt på epost til Jan Kirsebom, en kollega av ham i Raufoss Water & Gas, en fellesadresse hos svenske Ezze (info@ezze.se), Holmgrens metall, Tore Olsen, Ole Larmerud i NRL og Oddvar Stensrød i Gjensidige. En kopi av denne eposten Rørfag har fått tilgang til viser at adressen til Stensrød er feilskrevet.
– 20. februar 2008 ble det sendt på nytt til Tore Olsen, og 25. februar ble det sendt på nytt til Gjensidige. Begge deler på grunn av skrivefeil i epostadresser, sier Holthe.

– Ny revisjon

Standard Norge tar gjerne en ny revisjon av standarden dersom informasjon om revisjonen ikke har nådd dit den skal. Det ble ikke registrert innkommende kommentarer ved høringen og standarden ble derved fastsatt. Dersom det i ettertid fremkommer synspunkter/argumenter som sterkt avviker med standardens innhold, så er selvfølgelig Standard Norge innstilt på å foreta en ny revisjon, sier Christian Holthe til Rørfag.
Teknisk direktør Ole Larmerud i NRL avviser at han har fått informasjon om standard-revisjonen, men mener at han absolutt burde ha fått det.
Soussjef Oddvar Stensrød i Gjensidige kjenner ikke til at standarden NS 1757 har blitt endret.
– Dette var nytt for meg. Det ville vært naturlig at aktuelle personer hadde fått informasjon om hvorfor Norsk Standard ønsket å gjøre forandringer, og at de sørget for at forslaget ble sendt ut på høring til disse, sier Stensrød til Rørfag.
– Hvem skulle vært orientert?
– Komiteen som laget standarden samt aktuelle produsenter og store brukere/organisasjoner, sier Stensrød.

Siste: Åpent møte om NS 1757

I det de siste ordene i denne artikkelen ble skrevet, fikk Rørfag denne eposten fra kommunikasjonssjef Marit Sæter i Standard Norge:
– Prosessen har gått etter vanlig prosedyre. Standarden er lagt ut på høring. Viktige aktører, for eksempel bransjeforeningen NRL, ble spesielt orientert om høringen. Det kom ingen høringsuttalelser. Nå har standarden fått mye oppmerksomhet, og det viser seg at det er en del kritiske røster. Da synes vi det er naturlig å invitere bransjen til et åpent møte. Dersom det viser seg at bransjen har synspunkter/argumenter som avviker fra standardens innhold, er vi innstilt på å foreta en ny revisjon. Vi tar sikte på å avholde et møte fortest mulig og i løpet av januar, skriver Sæter.