(Foto: Jørn Søderholm)
El-sektoren har hånd om minst 90 prosent av varmemarkedet. Det vil disse karene ha slutt på.
jorn@skarland.no
”Vi skulle gjerne hatt vannbåren varme. Men det er fort dyrt, vi tar panelovner i stedet.”
Har du hørt den før?
Hindring
Høye kostnader har vært en av de største, om ikke den aller største hindringen for utbredelsen av vannbåren varme. Den hindringen kan nå stå for fall. Det er takket være et samarbeidsprosjekt mellom en rekke aktører i VVS- og varmebransjen de siste to årene. NRL og Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening har stått i spissen, og flere toneangivende utbyggere har bidratt sterkt.
Prosjektet har fokusert på å utvikle vannbårne varmeanlegg som er atskillig enklere og rimeligere enn tradisjonelle ”fullskala-anlegg”.
Ti prosent
– Av boliger bygget frem til 2008 har i beste fall ti prosent vannbåren varme. I en artikkel sto det at NBBL skal bygge 30 000 boliger. Som situasjonen er i dag blir maks 3 000 av disse utstyrt med vannbåren varme. VVS-konsulenter og rørleggere er involvert i også de 27 000 andre, men uten at de får noe å gjøre med varmeanleggene. Potensialet er enormt, men i konkurranse med el-varme må kostnadene ned. Det sier Svein Marienborg i Norsk Varmeteknisk Forening og Inva Engineering AS.
Han har deltatt i prosjektets styringsgruppe og sammen med Leif Amdahl vært en sentral pådriver.
Prosjektet har blant annet resultert i et dokument som bør bli svært viktig for bransjen som helhet: Prosjektveilederen ”VVS-bransjens forenklet anlegg for vannbåren oppvarming av boliger”. Det er et 32 siders dokument som i teori og konkrete tegninger og tabeller viser hvordan man kan lage gjøre vannbårne varmeanlegg enklere.
Dokumentet har blitt til i et vekselbruk mellom teori, prosjektering og utførelse.
Veilederen trekker fram noen få, viktige grep for å gjøre varmeanleggene enklere og dermed få kostnadene ned.
– For bransjen er det et viktig poeng at store utbyggere, Statens Bygningstekniske etat og Husbanken har gitt aksept for slike løsninger, sier Leif Amdahl.
Amdahl startet prosjektet på vegne av Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening. Han har senere sluttet der, og arbeider i dag i Systemair.
Kjente produkter
– Hovedmålsetningen med prosjektet har vært å utarbeide en prosjektveileder for et forenklet anlegg basert på vannbåren oppvarming i boliger. Veilederen presenterer systemløsninger basert på eksisterende kjente produkter. Dimensjonering av anleggene er tilpasset redusert effektbehov i takt med redusert varmetap fra boligen. Overdimensjonering er unngått og systemløsningene er videre forsøkt holdt så enkle som mulig uten at dette har gått på bekostning av robusthet eller funksjonalitet. Det skriver Tore Wigenstad i SINTEF Byggforsk i forordet til veilederen.
Veilederen skal være et hjelpemiddel til å dokumentere at forskjellige løsninger og utforminger vil oppfylle kravene i teknisk forskrift. Intensjonen er at den også kan benyttes for lavenergiboliger og passivhus.
I takt med skjerpede energikrav gjennom revisjon av teknisk forskrift, reduseres varmetap for bygningen og derved også nødvendig effektbehov til varmeanlegget for å holde en akseptabel innetemperatur.
Ettrørs løsning for varme. Ett-rørsanlegg for fireromsleiligheten med radiatorer og gulvvarme koblet i serie. Vannmengden over hver radiator kan forinnstilles til å ligge i området 30 – 50 % av totalvannmengden. Ved utformingen av rørføringer (topologi) kan en oppnå store reduksjoner i antall meter rør som benyttes. Dette forutsetter dog kort vei fra siste heteflate til samlestokk i fordelingssentral. (Klikk på bildet for å se større)
(Illustrasjon fra prosjektveilederen)
Mindre effekt
TEK 07 legger til grunn at effektbehovet for oppvarming skal ned som følge av bedre isolasjon. For å møte dette er det enda viktigere å gjøre vannbåren anlegg enklere og rimeligere.
– Redusert effektbehov betyr redusert omfang på varmeanlegget. Det vil ha betydning for rørdimensjoner samt størrelse, antall og plassering av varmeelementer. Veilederen beskriver disse forholdene, og gjør en konkret og detaljert dimensjonering av rørnettet for reelle leiligheter, står det i sammendraget av prosjektveilederen.
I boligblokker har det vært en tradisjon for å legge rørnett til varmtvann og rørnett til oppvarming som atskilte installasjoner. Her foreslås det atskillig mer kostnadseffektive løsninger. Veilederen beskriver en forenklet leggemetode hvor hver leilighet forsynes med varme fra sentral.
– Løsningen krever i praksis en kontinuerlig vanntemperatur (tur) på 65 grader. Denne varmen tilføres en fordelingssentral i hver leilighet. Der blir varmt forbruksvann produsert via en varmeveksler. I perioder uten tapping benyttes varmen til oppvarming av radiator/gulvvarme samt ettervarmebatteri for ventilasjonen. Laboratorieforsøk har vist at den korte tiden med tapping ikke har noen betydning for varmeavgivelsen til
varmeanlegget, fremgår det av sammendraget.
Tradisjonell gulvvarme, på hele gulvflaten. Klikk på bildet for å se større.
(Illustrasjon fra prosjektveilderen)
Ettrørs anlegg
Veilederen beskriver også en leggemetode basert på ett-rørs anlegg. Denne metoden vil i mange tilfeller redusere antall meter rør som trengs i hver boenhet.
Prosjektveilederen tar også til orde for å integrere flere typer tekniske installasjoner.
Ved bruk av felles fordelingssentral til både sanitærinstallasjoner og varme er det naturlig å se på om denne kan produseres og integreres med øvrige tekniske installasjoner. Her finnes det lite produkter på markedet.
Rør og utstyr knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Dette er spesielt viktig i dette konseptet, ettersom det innebærer en kontinuerlig sirkulasjon av varmt vann i fordelingsnettet fram til undersentral. Kravet om isolering omfatter alt rør og utstyr som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov. Varmetap fra rør og utstyr kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN 12828 'Varmesystemer i
bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer'.
Forenklet gulvvarme. Rørene ligger der varmen trengs mest: I randsonene. (Klikk på bildet for å se større)
(Illustrasjon fra prosjektveilderen)
Utetemperatur
Under arbeidet med prosjektet har noen spørsmål blitt hyppig diskutert:
• Bør man holde fast ved (statistisk) dimensjonerende utetemperatur når varmeanleggets kapasitet skal bestemmes?
• Bør man ha nattsenkning? Dette krever i så fall større effekt på varmeanlegget for å heve temperaturen igjen.
• I hvilken grad en skal regne med bidrag fra lys, utstyr og personer i dimensjonering av varmeanlegg?
– Høyere utetemperatur, kutte nattsenkning i de kaldeste periodene og regne med varmebidrag fra lys og utstyr vil kreve vesentlig redusert kapasitet i varmeanleggene, sier veilederens sammendrag.
Her har prosjektet gått for en mellomløsning:
• Innarbeidet prosedyre med dimensjonerende uttemperatur er beholdt.
• Det beregnes uten nattsenkning ved dimensjonerende forhold.
• Systemet beregnes uten varmebidrag fra interne varmelaster.
Rimeligere
–Samtlige leiligheter kan forsynes med rørdimensjon DN50. Samtidighetsfaktoren reduserer vannbehovet. Dermed blir installasjonsjobben rimeligere, ved at man holder seg under 50 i rørleggertariffen, fremholder Svein Marienborg.
Han mener rørleggere og rørleggerforetak som vil være konkurransedyktig bør sette seg inn i tankene og prinsippene bak prosjektveilederen snarest mulig.
– Det som står der er ikke nødvendigvis ordrett tilpasset alle bygg og anlegg. Men dokumentet vil likevel gi ideer om hvordan man kan bygge enkle løsninger, sier han.
Det er altså på tide å glemme gamle tommelfingerregler. Tenk sjøl, legg gulvvarmen der den trengs og gjør mest nytte og bygg anleggene så enkle som mulig. Prosjektveilederen gir deg alle detaljene.
– Verdifullt
– Nødvendig å tenke nytt. Ikke minst i rehab, sier Ole Larmerud i NRL. Han hilser prosjektveilderen hjertelig velkommen.
Larmerud mener ”gamle dagers” komplekse anlegg, med massevis av duppeidtter vil tape i konkurransen.
– Dessuten vil den gamle måten å prosjektere og utføre anlegg på rett og slett gi for mye varme i forhold til behovet. For å kunne oppfylle kravene om bruk av vannbårne systemer samtidig med endrede og strengere regler for lavere energibruk, er det helt nødvendig å tenke nytt. Dette gjelder både for prosjektering og utførelse, sier Larmerud.
Han nevner gulvvarme som ett eksempel. Det er ikke lenger nødvendig å dekke hele gulvflaten. Det holder lenge med randsonene.
– Spørsmålet er bare hvordan beboerne vil oppfatte komforten når hele gulvet ikke er dekket med varme, sier han.
Larmerud mener prosjektveilederen tar opp mange av utfordringene bransjen står overfor, og er et verdifullt tilskudd til hvordan rørleggerbedriftene skal møte det fremtidige varmemarkedet. Det mest spennende markedet er rehabiliteringsprosjektene.
– De står for over 90 prosent av det fremtidige byggemarkedet. Derfor er det viktig å følge opp med vannbårne anlegg også i dette markedet som vil leve i en gråsone i forhold til TEK, sier Larmerud.
Styringsgruppen:
Gunnar Grini i Statens Bygningstekniske etat, Carl Fredrik Selmer i SGP Varmeteknikk, Ola Husevåg i Skanska Bolig, Leif Amdahl i Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening, Lars Jacob Maurtvedt i TA, Svein Marienborg i INVA Engineering, Lars Myhre i Boligprodusentene, Kjell A. Nordaas i Norske Rørgrossisters Forening, Ole Larmerud i Norske rørleggerbedrifters landsforening og Stein Randby i Norsk Fjernvarmeforening.
De som har deltatt:
Følgende firma, interesseforeninger, etater og departement har i tillegg til faglig innspill og deltagelse i mange møter, også bidratt med direkte økonomisk støtte:
- Ahlsell AS
- Armaturjonsson AS
- Boligprodusentene
- Brødrene Dahl AS
- Ctc Ferrofil AS
- Danfoss AS
- Grundfos Pumper AS
- Glava AS
- Heidenreich AS
- K.Lund AS
- Lyngson AS
- Norsk Fjernvarmeforening
- Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, NRL
- OBOS
- Olje og Energidepartementet
- Oras Armatur AS
- OSO Hotwater AS
- Roth Scandinavia AS
- SGP Varmeteknikk
- Skanska Bolig AS
- Statens Bygningstekniske Etat
- Tour & Andersson AB
- UNION Setsaas AS
- UPONOR AS
- Varmetema AS
- Veidekke Entreprenør AS
- WILO Norge AS
(Kilde: Prosjektveilederen for forenklede varmeanlegg)
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
