Produkt og tjenestegrupper
Firma- og fritekst-søk:


Prosjekter

Enklere varme


OBOS-PROSJEKTET på Tveita, der de nye løsningen er tatt i bruk. Fortsatt er det mye å hente for VVS-aktører som vil ta varmemarkedet fra el-bransjen.
(Foto: Jørn Søderholm)

Se hvordan OBOS har brukt forenklingsprinsipper. Et stykke på vei, i alle fall.

Publisert 04.12.09 kl. 07:26
Oppdatert 04.12.09 kl. 07:49

OSLO: Nylig besøkte Rørfag et nytt OBOS-prosjekt på Tveita. Dit ble vi invitert for å se på det som ble omtalt som det første prosjektet der de forenklede prinsippene er tatt i bruk.



ALT PÅ ETT STED:
El, vann og varme i samme installasjonsøyle. Det liker Hans Dahl (i bakgrunnen) i OBOS. Om ikke lenge vil det finnes løsninger der alt går i samme skap også. Baderomsgulvet Dahl står på er oppvarmet, men med elektriske varmekabler.
(Foto: Jørn Søderholm)

Men også her har virkelighetens tilpasninger tatt over for den ideelle teorien. I prosjektveileder-dokumentet foreslås det blant annet
• Én samlet varmtvannstilførsel til hver leilighet. I fordelingsskapet går vannet gjennom en varmeveksler før det går ut til romvarme. Denne varmeveksleren varmer opp tappevann.
• Forenklet gulvvarme, med varmerør lagt der varmen trengs. Det vil si ute i randsonene, ikke på alle gulvflater.

Prosjektet vi besøkte denne kalde desember-onsdagen er utstyrt med et prima utført varme- og tappevannsanlegg, men stort sett utformet etter gamle prinsipper. På fjernvarmesentralen er det to vekslere; en til varme og en til varmt tappevann. Ute i de 34 leilighetene er det dermed fordelingsskap med tradisjonelle, separate systemer for varme og tappevann. Men de er i alle fall samlet i samme skap.



ENERGISENTRALEN:
Fjernvarmeinntaket fordeles på to varmevekslere. En til varme og en til varmt tappe vann. Neste skritt på veien er å sende alt gjennom én sentral veksler og la hver leilighet veksle ut sitt eget varme tappevann.
(Foto: Jørn Søderholm)

Radiatorer

Oppvarmingen skjer med radiatorer i leiligheten, ikke forenklet gulvvarme. På badet er det gulvvarme, men ironisk nok i form av varmekabler. Prosjektet er oppført etter TEK 07.
– Det er kun komfortvarme. Vi har dårlige erfaringer med gulvvarme i andre prosjekter. Det er for tregt, og beboere klager over at for lave temperaturer. Det sier prosjektutvikler Hans Dahl i OBOS.
Han har deltatt i prosjektet som en av flere utbyggerrepresentanter. For ham er Tveita-prosjektet vi besøker denne dagen et viktig skritt på veien mot enklere tekniske installasjoner.
– Jeg har sett mye rart i plasseringer av vann og strøm. Ofte er skapene spredt rundt i leilighetene. Gjerne innerst i boder. Her er tappevann, varme og el endelig samlet på ett sted, sier Dahl.
Han vil være med på veien videre, og går gjerne nye runder om varme.
– Vi må vurdere det forløpende, og ikke basere oss på gamle, dårlige erfaringer. Jeg ser lite behov for gulvvarme. Bedre vinduer gjør at kaldraset blir borte. Da kan vi kutte radiatorer under vinduene. Jeg vil gjerne gå i retning av én eller to sentralt plasserte radiatorer, med mindre behov for lange føringer i leilighetene. Eventuelt supplert med gulvvarme på bad, sier Dahl.


Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag

Klikk her for å lese om ny Varmenorm

Søk i Rørhåndboka 2012

Mer om Prosjekter

Rørleggerjobb med tøffe krav

Når bygde du sist et varmtvannsanlegg i titan? Profitek AS er akkurat ferdig med rehabilitering av 180 bad ferskvann, avløp og sprinkler på Snorre A. Se hvordan det foregikk.

Kart

Se større kart »

Viktigste saker nå

– Slike fagfolk vil vi ha

De to første rørleggerne ble hedret for fullført Varmekompetanse kurspakke.

– Endelig i bokform!

Nye Varmenormen ble lansert i går. Hva er egentlig den største endringen i bygging av varmeanlegg fra 80-tallet til i dag?

Ferdig med fire år på KEM

Dette er karer som har lært seg å tenke og jobbe på tvers av fagene. Grundig. 4KEM-fagteknikerene gleder seg over kunnskapen. Og de er glade for å få fritiden tilbake.

Vil bygge kunnskap om våtrom

Litex har aldri fått det særlig til i VVS-bransjen. Men nå blir det andre boller. Litex-sjefen forklarer hvorfor de har gitt innhold til HVV-våtromskursene fra mur og bygg.

Siste kommentarer