Rørfag på Facebook(Foto: Inger Anita Merkesdal Hall)
Stor sirkulasjon ser ut til å være den beste medisin mot legionella. Filtre og gjennnomspyling med varmt vann fungerte ikke. Prosjekt pågår i Stavanger.
iamhall@online.no
STAVANGER: Høy temperatur i varmtvannsbeholder, hyppig bruk av dusjanlegget og oppfølging med prøvetaking kan være tilstrekkelige tiltak for å forebygge mot Legionella utbrudd fra dusjanlegg.
I Stavanger kommune gjennomføres et prosjekt hvor målet er å oppnå en helhetlig forståelse av risikobildet forbundet med Legionella-bakterier i dusjanlegg, for så å finne frem til effektive, sikre og økonomisk forsvarlige behandlingsopplegg tilpasset bygg og brukere.
Årsaken er at Stavanger Eiendom, og samarbeidspartner IRIS (International Research Institute of Stavanger), mener at mye indikerer at Folkehelseinstituttets anbefalinger til forebygging av Legionellasmitte i kommunale dusjanlegg ikke virker etter hensikten. Det foreskrevne tiltaket, varmebehandling ved at varmt vann spyles gjennom rør, ledninger og dusjhoder, er i tillegg en ressurskrevende behandlingsmetode.
Rett i sluket
Prosjektet finansieres av Stavanger kommune. Det ble startet for vel ett år siden, og den praktiske delen skal pågå ut året.
– Vi vil arbeide frem en prosedyre som er enkel og mindre energikrevende. Det kan se ut som om det viktigste er å opparbeide en bevissthet om at vann skal være i bevegelse og i bruk.
For de fleste mennesker representerer ikke bakterien Legionella pneumophila en vesentlig risiko. Det er imidlertid en fare for mennesker med lav immunitet, og historien har vist oss at det i all hovedsak er eldre som blir syke, sier prosjektleder ved Iris, Ragnhild Wiik.
– Foreløpig ser det ut som om høy temperatur, relativt hyppig vanntapping og prøvetaking kan være tilstrekkelig for å forebygge utbrudd fra dusjanlegg. Kimtallet i vannet går vanligvis fort ned når vi åpner kranen. Ved å tappe vekk det første vannet som kommer ut av dusjhodet, og eventuelt la det renne i en vask eller lignende slik at fallhøyden med påfølgende bakteriespredning ikke blir så stor, har vi allerede oppnådd stor reduksjon i kimtallet. Med mindre utbruddet skyldes en vv-bereder med stor bakterieoppblomstring, kan dette være tilstrekkelig.
Problematisk metode
IRIS utarbeidet en rapport forut for det faktiske forsøket ved kommunale dusjanlegg i Stavanger kommune. I følge rapporten hersker det usikkerhet om hva som er den beste behandlingsmåten for å kontrollere Legionella-vekst. Prosedyrer som anbefales i både den norske og andre lands veiledninger er i liten grad evidens-baserte. I tillegg mener forskningssenteret at resultat fra litteraturstudier og egne forstudier tilsier at den varmtvannsbehandlingen som i dag anbefales av Folkehelseinstituttet, og gjennomføres i Stavanger kommune, har liten risikoreduserende effekt.
I følge rapporten kan vannprøver tatt i kommunale dusjanlegg være beheftet med systematiske og usystematiske feil.
Kommunalt ansatte som jobber med varmtvannsbehandling, uttrykker at de har lite tro på at denne virker etter hensikten. Ansatte uttrykte at prosedyrene med varmtvannsflushing og prøvetaking oppleves som demotiverende i jobben. I rapporten står det: ”Vi er fortalt at vannprøver er blitt tatt fra dusjvann som har rent en liten stund for å unngå høye kimtall. Dette gjør at personellet slipper å foreta ekstra flushinger og tilhørende prøvetakinger. Et annet ”tiltak” vi er fortalt om, er at renholdspersonellet i noen bygg har fått beskjed om å trykke på dusjene for å oppnå at kimtallene holder seg lave. Vi kjenner ikke til omfanget av disse feilkildene når det gjelder prøvetakingen.”
Gruppen mener at den nye veilederen til forebygging av legionellasmitte i kommunale dusjanlegg er uklar på hvilke behandlingsmetoder som er mest hensiktsmessige for Legionella-kontroll. Gruppens oppfatning er at ekspertenes usikkerhet, smitter over på brukerne. De blir usikre med hensyn til om det de gjør har noen hensikt.
Gruppen opplever også at veiledningen ikke er tilstrekkelig nøyaktig hvis prøvene skal tas av ikke-faglig personell. Utfordringer er blant annet at en må iverksette riktige rutiner for å unngå at utilsiktede mikroorganismer forurenser prøven, og at prøven må oppbevares kjølig før utplating på agarskåler.
Samarbeidspartnerne savner dessuten en systematisk gjennomgang av hvilke behandlingsmåter som er mest gunstig driftsmessig og økonomisk, og peker på at en langt fra har garanti for at tiltakene som anbefales er uproblematiske eller fører til ønsket resultat. Fra papporten sakser vi:
”Selv om flere av tiltakene som anbefales i den norske og andre lands
legionelloseveiledninger ikke er evidens-baserte, ligger det en faglig logikk bak
anbefalingene. F. eks. vet vi at både klor, hydrogenperoksid, sølv- og kobberioner, høy
vanntemperatur, filtrering, UV-lys og de andre metodene har bakteriehemmende effekt.
Problemet er at disse metodene ikke nødvendigvis fungerer etter hensikten når forholdene er komplekse slik de er i det kommunale vannledningsnett. Eksempelvis vil et filter som går tett, ikke fungere. Det at kjemikalier og varmt vann ikke når skikkelig inn i blindrør, vil føre til at behandlingen ikke fungerer optimalt. UV-lys dreper bakterier som belyses, men fjerner ikke biofilm.
Et viktig resultat fra prosjektet er at varmtvannsflushingen slik den praktiseres av
Stavanger kommune, ikke ser ut til å fungere etter hensikten. Kimtallene ser ut til å ha kommet opp på samme nivå som før flushingen etter få dager.”
Klikk her for å bestille abonnement på Rørfag
Klikk her for å lese om ny Varmenorm
