loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Forklarer: Julian Sottile (i midten) og Kristoffer Tenmann forklarer noe av det de har lært til avdelingsleder Øivind Engh.
FORKLARER: Julian Sottile (i midten) og Kristoffer Tenmann forklarer noe av det de har lært til avdelingsleder Øivind Engh på Rud videregående skole i Bærum.

Gjør rørleggere av teoretikerne

Georg Mathisen / 2017-04-24 09:50:47

Elever som egentlig begynte på studie­spesialiserende på videregående skole har fått et skreddersydd opplegg slik at de kan bli rørleggere uten å miste tid: De starter direkte på 2. året.

– Jeg kjente ingen på yrkesfag, forteller Julian Sottile.

Han gjorde som de fleste andre som søker plass på videregående skole i Bærum: Siden han ikke egentlig visste hva han ville, søkte han studiespesialiserende.

Forsøk

Halvannet år senere er han på vei mot lærlingplassen som rørlegger likevel. Rud videregående skole har nemlig satt i gang et forsøk. Her kan elever som har bestått det første året på studiespesialiserende, komme rett inn på vg2 KEM – klima, energi og miljøteknikk.

– Studiespesialiserende er ganske vanlig, og jeg tenkte at det er ikke så utfordrende som de andre. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gå på som var spennende for meg, forklarer Kristoffer Tenmann.

Han er den andre av de to forsøkselevene og vil bli blikkenslager.

Ferdig med fellesfag

– Vi kom i gang sent med forsøket foran dette skoleåret. Men neste år har vi satt av fire plasser til denne ordningen og elleve plasser for elever som kommer fra vg1 bygg- og anleggsteknikk, forteller avdelingsleder Øivind Engh på Rud videregående skole i Bærum.

De som kommer fra studiespesialiserende, har allerede fullført fellesfagene. Det betyr at den dagen i uken der de andre elevene tar dem, får Julian og Kristoffer undervisning i det som er blitt hetende yrkesfaglig opphenting. Det vil si at de skal få med seg det som de gikk glipp av i programfagene første året på bygg- og anleggsteknikk.

HMS først

Øivind Engh regner med at en slik ordning er fornuftig for alle byggfagene.

– Grunnen til at vi begynte her, er at bransjeorganisasjonen – Rørentreprenørene Norge – svært gjerne ville være med. Når bransjen sier at «dette vil vi være med på», er det et godt sted å begynne. Jeg antar at bransjen ser for seg at her er det mulig å rekruttere dyktige folk, sier han.

– På elevene er det ikke stor forskjell om de kommer fra bygg- og anleggsteknikk eller studiespesialiserende, konstaterer Harald Sundby.

Han står for opphentingsundervisningen. I praksis vil det si intensiv opplæring i HMS og riktig bruk av verktøy aller først – slikt hadde de jo ikke med seg fra det første skoleåret. I neste omgang går det an å tilpasse litt ekstra.

– Nå vet vi jo at de skal bli enten rørlegger, blikkenslager eller taktekker. Da kan vi bruke eksemplene fra de riktige fagene. Skal du lære å lese en tegning, spiller det ikke så stor rolle hvilket fag du har, men vi lærer det gjennom øynene på rørleggerne, sier Harald Sundby.

Aktuelt for flere

Sundby regner med at det er ganske mange flere førsteklassinger som er interessert i å bytte enn de tre som søkte i år. Ikke minst nå som ordningen blir bedre kjent.

Kristoffer Tenmann og Julian Sottile fikk vite om muligheten fra rådgiverne på skolene de gikk tidligere – henholdsvis Dønski og Nadderud videregående.

– Rådgiveren spurte alle de andre i klassen, også, men det var bare jeg som takket ja. Nå er det flere jeg kjenner, som har hørt om det, forteller Julian.

De to er godt i gang med utplasseringen, hos Meisingset VVS og Bærum Blikk og Ventilasjon.

– Det blir ikke vanskelig å få lærlingplass. Består du fagene og fraværet er på plass, så går det bra. Bedriftene trenger jo folk, sier Harald Sundby.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse