loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
FORTSATT FORFATTER: Ole Larmerud har hatt siste arbeidsdag hos Rørentreprenørene, men gir ikke slipp på faget. Hver sommer skal Rørhåndboka oppdateres, og flere lærebøker er på vei.
FORTSATT FORFATTER: Ole Larmerud har hatt siste arbeidsdag hos Rørentreprenørene, men gir ikke slipp på faget. Hver sommer skal Rørhåndboka oppdateres, og flere lærebøker er på vei.

Nestenpensjonisten Ole Larmerud

Georg Mathisen / 2017-04-18 11:02:15

Han er evig takknemlig for at han fikk arbeide flere år på overtid. Men nå går Ole Larmerud over i pensjonistenes rekker. I hvert fall nesten.

– Det har vært helt eventyrlig. Det beste er kanskje å ha fått lov til å være med på å utvikle noe av det som bransjen har hatt behov for: Våtromsnormen, RS-Kalk, KS-system, Rørhåndboka, lærebøker og undervisningsplaner, sier Ole Larmerud.

– Sammen med hyggelige kolleger og motiverte bransjefolk har det vært utrolig morsomt, spennende og lærerikt. Trivselsfaktoren i bransjen kan ingen klage på, sier han.

NRL fra 1981

Han blir 73 år i juli.

– Jeg har fått lov til å jobbe altfor lenge, sier han selv.

Det er 36 år – et halvt liv – siden han begynte i det som da het Norske Rørlegger­bedrifters Landsforening. Midt på 1990-tallet var han i andre jobber en stund.

– Men jeg jobbet nesten like mye for NRL-systemet da også, sier han.

Etter fire år vendte han tilbake. Nå føler han at det var årene før Reform 94 som var den fineste perioden.

– Da fikk vi til mye. Da hadde bransjen et eget opplæringsråd. Da fikk vi utviklet nesten alle disse systemene og læremidlene, fordi det var penger i systemet. I dag mangler vi en sentral finansieringsordning for sånne ting, sier Larmerud.

Kjedene rekrutterer

Men peker ikke utviklingen i retning av at bransjen får mer å si for opplæringen igjen? Det er ikke godt å spå, mener han.

– Kjedene har overtatt veldig mye av det som NRL drev med i gamle dager. Og kjedene gjør en kjempejobb med rekruttering – det er nesten ikke en kveld du ser på tv uten at en eller annen kjede fra rørleggerfaget er representert. Selv i dårlige tider har rørleggerfaget hatt en liten stigning i rekrutteringen, som det eneste byggfaget, peker Larmerud på.

– Dette skyldes innsatsen fra en samlet rørleggerbransje.

En rolle som kjedene aldri kan få, er forholdet til myndighetene. Bransjenestoren savner en sentral strategi og rollefordeling mellom de ulike aktørene i bransjen. Det burde ikke være vanskelig å få til. Åpenhet og god kommunikasjon er viktige verktøy for en sterk bransje, mener han.

RØRFAGETS VOKTER: Ola Larmerud har vært en vokter av RØRfaget i en mannsalder. Her viser han Fabian Stang rundt under et arrangement i Oslo i 2009. (Arkivfoto)

Åpnere dører

Dessuten ønsker han seg åpnere dører i bransjen:

– I dag skal alle med respekt for seg selv, utvikle noe. Gjerne for lukkede dører. Jeg skulle ønske vi hadde en mer åpen bransje hvor de digitale programmene vi lager, kunne ha snakket sammen, i stedet for at alle dører lukkes, sier han.

KS-programmene er et eksempel. Kjedene lager sine egne kvalitetssikringsprogrammer, samtidig som Rørentreprenørene har hatt sitt. Larmerud skulle gjerne sett at programmene snakket bedre sammen.

– Kjedene driver kommersielt, og jeg vil ikke ta bort konkurransen. Men det er fryktelig dumt å bruke så mye ressurser på å lage det samme på områder som systemer, læremidler og det som går mot skoleverket. Hvis vi hadde åpnet noen av dørene i programmene, så kunne de i det minste ha snakket med hverandre, sier Ole Larmerud.

Rekrutteringsfond

Han ønsker seg en felles finansieringsordning for rekruttering og utvikling. Legger du på 0,3 promille på VVS-omsetningen til grossistene, blir det et par millioner i året. Han tror ikke at noen merker at en regning på 1.000 kroner øker til 1.000,30 kroner.

– Du må ikke skrive at det ikke er samarbeid i bransjen. Men det går an å spare penger og unngå dobbeltarbeid.

Bøker, ikke golf

Etter lang fartstid som teknisk direktør og flere år på overtid som innleid konsulent, har han hatt siste kontordag hos Rørentreprenørene. Men han har ikke tenkt å sette seg rolig og gi slipp på faget. Det er bøker som skal gjøres ferdig – «VVS-tegning» og «Sanitærteknikk». Ferdige blir de forresten aldri – digitalbøker er dynamiske og må oppdateres.

– Jeg har en golfbane 300 meter unna der jeg bor. Den går jeg over, men jeg har ikke tenkt å begynne å spille. Jeg har heller ikke tenkt å sette meg ned med pensjonistgjengen på kafeteriaen på senteret, sier han.

– Men det er klart du må ha kontakt med mennesker. Det er fryktelig viktig å ha følelsen av at noen har bruk for deg, understreker han.

Vann til Bolivia

Barnebarna Mons (6) og Martin (3) har bruk for bestefar. Rotary-klubben gir et nettverk, og den har også sørget for at det finnes noen helt på den andre siden av kloden som har bruk for Ole Larmerud:

– Jeg er blitt leder i en prosjektkomité, og nesten før jeg visste det selv, var jeg blitt engasjert i Bolivia, i et barnehjem som mangler vann. Vi har samlet inn penger til å bore. Det paradoksale er at det koster mer å bore etter vann i Bolivia enn i Norge, forteller han.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet