loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
HVORDAN?: Hvordan blir elevene til håndverkere – hva er det som fremmer læring og hva er det som hemmer det? spør Marit Lensjø i doktoravhandlingen sin.
HVORDAN?: Hvordan blir elevene til håndverkere – hva er det som fremmer læring og hva er det som hemmer det? spør Marit Lensjø i doktoravhandlingen sin.

Marit Lensjø er doktor Rør

Georg Mathisen / 2017-05-18 10:59:42

Marit Lensjø er rørleggermesteren som har tatt doktorgrad på rørleggeropplæring.

Rørleggeren tar seg tid med lærlingen sin, og lærlingen møter et nytt liv med voksne forbilder, fastslår ny forskning.

Hvordan blir elever til håndverkere? Hva er det som hindrer læring, og hva er det som fremmer det?

– Dette er ting som vi har lite kunnskap om. Det er forsket veldig lite på byggeplassen, sier Marit Lensjø.

Til daglig er hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og lærer opp faglærere. Nå har hun tatt doktorgrad ved Roskilde universitet i Danmark.

I doktorgradsarbeidet sitt har hun fulgt et opplæringskontor og en gruppe lærlinger gjennom et skoleår og ut i bedrifter.

Hun snakker om én doktoravhandling om polske arbeidere på byggeplassene, hun roser boken til malersvenn og Ap-rådgiver Jonas Bals, «Hvem skal bygge landet?», men mener det skulle vært gjort mye mer for å få kunnskap om opplæring i byggenæringen.

Ilddåp

Marit Lensjø husker høytiden fra sin egen svennebrevutdeling og spenningen som kom før den tid.

Tre år ut i læretiden hos Werner Winther i Oslo ble hun innkalt formelt til rørleggermester Hansens kontor. Der satt mesteren i dress og hvit skjorte, mente at lærlingen var klar for nye oppgaver og ga henne ansvaret for et loft i en bygård som skulle bygges om til leiligheter.

– Så gikk vi gjennom loftet, han reiste, og der sto jeg. Jeg kan fremdeles erindre lukten i den bygården og hvordan jeg satte meg inn i alle detaljene i arbeidet. Det var i den bygården jeg ble rørlegger. Men det var blant de andre rørleggerne jeg hadde tilegnet meg kunnskap og erfaring.

Når du får en sånn ilddåp, den dagen du står der alene, så våkner du til, sier hun.

MESTER: Marit Lensjø er rørleggermester. Nå får svennebrev og mesterbrev snart selskap på veggen hjemme i Rygge av doktoravhandling i bokform – en studie som selvsagt rommer mye mer enn det det er plass her.MESTER: Marit Lensjø er rørleggermester. Nå får svennebrev og mesterbrev snart selskap på veggen hjemme i Rygge av doktoravhandling i bokform – en studie som selvsagt rommer mye mer enn det det er plass her.

Voksne forbilder

Nå har hun fulgt neste generasjon rørleggere. Tre byggeplasser – to små og én mye større. Helt vanlige ungdommer som er på vei inn i voksenlivet. Ut av «jevnalder­helvetet», som Marit Lensjø sier det. Skolen er en kunstig virkelighet som alle er med på fordi de må – den har ikke det samme naturlige fellesskapet som det arbeidsplassen har.

– Det dyrkes frem en ungdomskultur som de er veldig opptatt av at de skal være i. Når de kommer ut på byggeplassen, finner de voksne forbilder. Det er viktig for dem. De møter et fellesskap av rørleggere som er opptatt av faglige og sosiale utfordringer på byggeplassen og i eget liv, sier hun.

Lærlingene møter fagfolk som leser faglitteratur og lærer seg nye produkter og metoder. De ser hvordan yrkeskunnskap er det som gir mulighet til å påvirke sin egen posisjon på byggeplassen og foreslå endringer og forbedringer. Rørleggerne er opptatt av at bedriften skal gå godt og at faget skal forbindes med kvalitet og kunnskap.

Samtidig snakker de om familieliv, politikk og økonomi med en lærling som er opptatt av å bli voksen, ta førerkort, spare til leilighet og kanskje få familie.

Bruker tid

Det å utnytte en lærling som billig arbeidskraft er å gjøre både bedriften og seg selv en bjørnetjeneste, konstaterer Lensjø.

Ute på byggeplassene opplevde hun hele tiden hvordan rørleggeren satte seg ned og forklarte hvorfor ting skulle gjøres som de skulle.

– De brukte tiden selv om det gikk ut over eget arbeid. Jo raskere lærlingene lærer seg å gjøre ting ordentlig, jo mindre tid må rørleggerne bruke på å rette opp feil, og jo raskere kan lærlingene delta i arbeidet, sier hun og forteller om en kultur der det er viktig å oppføre seg ordentlig mot hverandre, selv om humoren kan være på kanten og språket røft.

Marit Lensjø har sett store forskjeller på de yngste rørleggerne og de mer erfarne.

De som har vært lenge i arbeid, har et helt annet forhold til opplæring. De forstår intuitivt hva det dreier seg om, og de gir lærlingene ansvaret for egne, enkle oppgaver allerede første dag på byggeplassen.

– Du møter tusenvis av problemer som du ikke har noen som helst erfaring med.

Det blir et alvor i situasjonen som lærlingene tar inn over seg. De forstår at rørleggerne følger med på dem og at det ikke er likegyldig hvordan arbeidet går.

Dermed blir det viktig for dem å lykkes og å føle seg voksne og nyttige, sier hun.

– Når lærlingene får ansvar for egne arbeidsoppgaver, blir resultatet viktig for dem. Ansvarsfølelsen gjør at de ivrer etter å lykkes, blant annet for å bli akseptert i fellesskapet og for å få større og mer selvstendige oppgaver. Mestringsfølelse utløser en tørst etter å oppleve mer mestring.

Trener fingerferdighet

Lærlingene må tøye egne grenser, trene fysikk, fingerferdighet, hørsel og luktesans og få tro på seg selv. Rørleggerne vet at det tar tid å trene opp håndlaget.

Marit Lensjø forteller om en akademisk verden der veilederne hennes trodde at rørleggerne bare er opptatt av å produsere – men de skjønner faktisk at det tar tid. Selv om det ikke er  alltid sjefen er enig.

Noen ganger overlater rørleggeren viktige deler av arbeidet til de unge lærlingene mens de selv gjorde enklere oppgaver eller fulgte med og veiledet, slik at lærlingen faktisk skulle få prøvd seg.

Læreren på opplæringskontoret har en helt avgjørende betydning for at opp­læringen skal lykkes, viser studien. På opplæringskontoret tar læreren utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgaver i rørleggerfaget.

– Der veves praksis, relevant yrkesteori, tegning og faglige begreper sammen til meningsfulle helheter. Med tid til repetisjon, samtaler, prøving og feiling utvikles litt etter litt verdifull yrkeskunnskap som lærlingene tar med seg tilbake til bygge­plassene, sier Marit Lensjø.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse