loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
SPENNENDE DAGER: Marianne W. Røiseland overtok som toppleder i Rørentreprenørene Norge 1. oktober.
SPENNENDE DAGER: Marianne W. Røiseland overtok som toppleder i Rørentreprenørene Norge 1. oktober.

Imponert av sin nye bransje

Arne Kongsnes / 2018-10-30 12:12:08

Foreløpig er hun mest opptatt av å lytte, men to ting har allerede imponert Marianne W. Røiseland: Yrkesstoltheten og eierskapet til lærlingene.

52-åringen har overtatt Tor Backes hjørnekontor på Majorstuen. Røiseland overtar etter en leder som har styrt rørbransjen i nesten 40 år. Mye kunnskap skal overføres, mye nytt skal læres.

– Tor har gjort en fantastisk innsats som bransjens talsmann i en mannsalder. Jeg kommer ikke til bransjen som et orakel, som feier inn med ferdigtenkte løsninger. Jeg kommer med respekt for organisasjon med en stolt historie. Jeg er i en lyttefase, og jeg må bli kjent med bransjen, sier Marianne W. Røiseland.

Lytte skal hun også onsdag. Da starter årets entreprenørkonferanse, der styreleder Torkild Korsnes holder i trådene. Neste år blir hun sterkere involvert.

Positivt overrasket

– Hva slags forventninger hadde du før du tiltrådte?

– Da tenkte jeg rørleggerne er en yrkesgruppe du oppdager når ting ikke virker, en del av samfunnet du helst ikke vil legge merke. For når du oppdager at du trenger rørleggerhjelp, er det ofte et tegn på at noe er galt.

Det var før. Siden midten av september har hun besøkt et femtitalls store, mellomstore og små rørleggerbedrifter.

Selv beskriver hun mottakelsen hun har fått som «åpen, vennlig, imøtekommende og løsningsorientert» – og uten «dilldall».

– Jeg er veldig positivt overrasket. Bransjen er superprofesjonell, og med stor spennvidde. Noen konkurrerer med store, internasjonale aktører, mens du i små lokalsamfunn treffer rørleggeren på matbutikken. De er en del av den lokale infrastrukturen – det bidrar til kvalitet. Norge er fullt av kortreiste rørleggere, det tror jeg er bra.

Hun er imponert av yrkesstoltheten, ønsket om å gjøre en best mulig jobb for å få fornøyde kunder.

– Rørhåndboka ligger fremme overalt. Det er et godt tegn på at rørleggerne har et sterkt forhold til det faglige innholdet Rørentreprenørene leverer.

Svennebrevet = verdipapir

Bransjens eierskap til lærlingene – det at bransjen selv tar et stort ansvar for opplæring og rekruttering av fremtidens rørleggere – har kanskje imponert aller mest:

– Svennebrevet er et verdipapir. Jeg tror mange utenfor bransjen ikke er klar over hvor bra det er å være rørlegger: Lønnen er relativt høy, mye bedre enn for mine sykepleierdøtre, og mulighetene for etter- og videreutdanning er mange. Arbeidsdagen er variert, med alt fra de store prosjektene til de små serviceoppdragene hjemme hos folk.

Røiseland mener måten bransjen selv driver opplæringskontorene på er gull verdt for både storsamfunnet og rekrutteringen til faget.

Rør er også politikk

RørNorge er først og fremst en medlemsorganisasjon, der jobben er å rådgi og hjelpe de over 600 medlemsbedriftene.

Men rør er også politikk og påvirkning. Der kommer Røiselands bakgrunn fra kommunikasjon, journalistikk og politikk godt med.

I yrkesfagenes år 2018 har hun ikke bare skryt å by politikerne.

– Det er ikke alltid samsvar mellom hva politikerne sier og gjør, sier Røiseland – og sikter blant annet til utdanningspolitikken:

– Vi må få slutt på tankegangen om at du blir rørlegger fordi du ikke kommer inn på studiespesialiserende. Å ta en fagutdanning som rørlegger, er verken et dropout- eller et integreringsprosjekt. Det er en verdifull yrkesutdanning, der du lærer et håndverk Norge trenger. Derfor er det viktig at bransjen står sammen for styrke og synliggjøre betydningen håndverket har. Mitt inntrykk er at vi gjør det. Vi må også samarbeide med resten av BNL-familien for å få politisk gjennomslag.

Bare 1,5 prosent av de utøvende rørleggerne er kvinner, det er en utfordring. Likevel:

– Det er ikke noe problem å være kvinne i denne bransjen. Ingeborg-nettverket viser vei, det er mulig å forlate oppskriften om å bare rekruttere fra halvparten av befolkningen. Mer mangfold gir også nye og bedre løsninger.

Oppgaverydding

I næringskjeden rundt medlemsbedriftene er det flere aktører. Marianne W. Røiseland ønsker dialog og har allerede invitert seg på møte med kjedene.

– Vi er klare på vårt ansvarsområde, vi trenger ikke å tråkke i hverandres bed. Her håper jeg at vi i fellesskap skal få til en avklart oppgavefordeling, men også ser hvor det er klokt å stå sammen for å sikre et sterkt håndverk med røttene i Norge.

Hun har også planer om å møte andre deler av bransjen som Rørentreprenørene har et forhold til.

RørNorges styre har forventninger om at hun skal bidra med noen endringer i både bransjen og organisasjonen, men travelt har hun det ikke.

– Sammen med organisasjonen og bransjen skal jeg sette nye mål. Men først skal jeg lytte og lære. Jeg har en veldig respekt for jobben som gjøres der ute hver eneste dag.

Ett svar til “Imponert av sin nye bransje”

  1. Jeg håper det fortsatt vil være rørbedriftene som står for opplæringen i faget. Kombinasjonen av arbeid i bedrift sammen med skolegang har vel vist seg å være det beste for å få frem gode håndverkere. De som har hatt mesteparten av læretiden på skolen, har mye å lære når de kommer i en bedrift.
    Den som tror en er ferdig utlært etter læretiden er «Ferdig»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse