loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
STORE FORSKJELLER: Grafikken viser andel romoppvarming til baderom i forhold til totalt varmebehov inkludert tappevann ved ulike temperaturforskjeller mellom bad og leilighet. (Illustrasjon: Multiconsult)
STORE FORSKJELLER: Grafikken viser andel romoppvarming til baderom i forhold til totalt varmebehov inkludert tappevann ved ulike temperaturforskjeller mellom bad og leilighet. (Illustrasjon: Multiconsult)

TEK undervurderer badets varmebehov

Arne Kongsnes / 2018-05-31 08:17:47

Reelt oppvarmingsbehov for badet kan være inntil ti ganger høyere enn hva TEK 17s normaliserte beregning forteller, viser ny rapport fra Multiconsult.

På oppdrag fra Norsk Fjernvarme har Multiconsult levert rapporten «Energibruk i baderom i nye leiligheter».

Rapporten skal presenteres under fagseminaret om vannbåren innovasjon i Oslo 6. juni.

Forenklet beregning

TEK 17 benytter en forenklet modell for å beregne energibehovet til romoppvarming. Her forutsettes det at temperaturen på badet er den samme som i resten av leiligheten og baderommets andel av leilighetens romoppvarmingsbehov defineres til baderommets andel av arealet i leiligheten.

– Dette gjør det enklere å beregne, men vår rapport viser at det reelle varmebehovet i baderommet er mye høyere, sier seniorrådgiver Stig Jarstein i Multiconsult.

Reelt mye høyere

Rapporten tar utgangspunkt i vurderinger og energisimuleringer for en typisk leilighet med TEK 17-standard. For å finne andel romoppvarming for baderom sammenlignet med totalt varmebehov for leiligheten, altså romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann.

Multiconsult har foretatt simuleringer i programmet Simien for en leilighet på 64 m² beliggende i 1.etg i en boligblokk med leiligheter over og på begge sider, hvorav badet utgjør 5 m² og ligger uten yttervegger.

En normalisert beregning viser at varmebehovet på badet utgjør kun 2 prosent av totalt varmebehov.

Endres forutsetningene til at temperaturen er 4 grader høyere på badet og ventilasjonsmengden stor, øker derimot andel til hele 20 prosent, altså 10 ganger høyere.

Stor ventilasjonsmengde er høyst reelt, framgår det av rapporten:

«I totalentrepriser ser vi at det ofte velges enkle og billige løsninger, det er ingen automatikk for behovsstyring og det kan være kontinuerlig forsert avtrekksluftmengde fra bad som sammen med grunnventilasjon på kjøkken balanserer tilluften i leiligheten for øvrig. Dette gir for vår leilighet en luftmengde på 149 m3/h som er et alternativ med stor ventilasjonsluftmengde.».

Søker dispensjoner

TEKs forenklede beregning har også en annen konsekvens: Utbyggerne søker dispensasjon fra energifleksibel vannbåren varme for å spare penger:

– Utbyggerne ønsker å benytte løsninger med lavere investeringskostnader, som elektrisk varme i baderomsgulvet i stedet for vannbåren varme. Her argumenteres det med at andelen av varme til baderomsgulvet er liten sammenlignet med varmebehovet til leiligheten for øvrig. Dette er nødvendigvis ikke underbygget med annet enn at badet utgjør en liten arealandel. Våre beregninger viser altså at det reelle behovet er mye høyere, sier Stig Jarstein i Multiconsult.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse