Blant de nesten 4.092 søkerne til høstens skolestart i bygg- og anleggsteknikk på videregående skole er det bare 259 jenter, som tilsvarer 6 prosent av søkerne.
– Ja, vi har en lang vei å gå. Vi skulle gjerne gjort mer for å rekruttere flere jenter inn i yrkene våre, men vi mangler de nødvendige ressursene for en rendyrket satsing mot kvinner, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i BNL.
BNL er en paraplyorganisasjon for 15 bransjer som har over 4.000 medlemsbedrifter som sysselsetter over 70.000 ansatte. BNL er NHOs nest største landsforening. BNL organiserer industri og eiendomsbedrifter, utøvende håndverkere og entreprenører.
Leegaard (60) mener det var langt flere jenter og se på byggeplassene på 1970- og 80-tallet enn det er i dag.
– Bransjen vår er enda mer kjønnsdelt nå, til tross for at samfunnsutviklingen burde gjort det lettere å rekruttere flere jenter til en bransje der du trenger både hode og kropp. Folk er mer aktive i form av et aktivt friluftsliv, sier han.
Jørgen Leegaard er selv byggmester og husker hvordan gutta bar sementsekker på 50 kilo.
– Så ble sekkene 20 kilo, da bar vi selvsagt to for å vise hvor macho og tøffe vi var. Det er for tungt for menn og for tungt for kvinner. I dag er det nok av hjelpemidler som bidrar til å fjerne de tunge løftene, sier han.
LES MER: – Like tungt å være hjelpepleier som rørlegger
– En god lærebedrift forutsetter fast ansatte fagarbeidere. Fagarbeideren må gjerne være fra utlandet, men de må kunne godt nok norsk, sier Leegaard.
Han har fått mange tilbakemeldinger fra lærlinger som opplever at miljøene på de store byggeplassene preges av språklige skillelinjer, der de som snakker samme språk holder sammen.
– Staten må ta ansvar for språkopplæringen også i arbeidslivet, sier Leegaard, som mener en bedre kultur ute på arbeidsplassene er helt avhengig av språkbarrierene brytes ned.
Selv om jentene er få, mener Leegaard de skiller seg ut positivt:
– Kvinnene som velger vår bransje har gjort et veldig bevisst valg. De er dyktige og deres intellektuelle ballast er nok i gjennomsnitt høyere enn hos menn. Derfor velger mange av dem også å forlate det utøvende yrket for å ta mesterutdanning eller starte egen bedrift, sier Leegaard.
LES MER: RørNorge etterlyser flere jenter
